Fagstoff

KOLS og sykepleietiltak

Publisert: 11.12.2011, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Eldre som trener. Foto.

KOLS er en sykdom som ikke kan helbredes. Derfor må sykepleien rettes mot å opprettholde eller bedre funksjonsevnen, samt bidra til best mulig livskvalitet. Dette kan oppnås gjennom gode sykepleietiltak, fysioterapi, ergoterapi, pusteøvelser og medisinsk behandling.

Under arbeid med en KOLS-pasient må helsefagarbeideren observere pasientens respirasjon, effekten av medisiner, tegn på infeksjon, allmentilstand og eventuelle komplikasjoner ved immobilitet.

Personlig hygiene

En pasient med KOLS vil være tungpusten, og pusteproblemene forverres ved anstrengelser.

Når pasienten stelles, er det derfor nødvendig å bruke god tid og sørge for at alt pasienten trenger, er tilrettelagt og innen rekkevidde.

For å spare pusten er det hensiktsmessig med hjelpemidler. En ergoterapeut vil kunne bistå pasienten i valg og tilpasning av hjelpemidler.   

KOLS medfører økt infeksjonsfare, spesielt for luftveisinfeksjoner. For å forebygge infeksjoner er det viktig at pasienten og personalet følger retningslinjene for god hygiene.

 

Aktivitet og hvile

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig fordi det styrker musklene, bedrer kondisjonen, gir økt livskvalitet og større fysisk kapasitet. Aktivitet bidrar også til å åpne luftveiene og drenere slim. En fysioterapeut kan utarbeide et treningsopplegg som er tilpasset den enkelte pasient.

Ved langtkommet KOLS er pasienten trett og orker lite fordi det meste av energien brukes til å puste, og pasienten får mindre surstoff fra hvert innpust. Det er derfor viktig at alt stress unngås, og at pasienten får god hvile og god søvnkvalitet for å kunne samle krefter.

Pustebesværet forsterkes om pasienten ligger i flatt leie. En seng hvor ryggleiet kan justeres opp i en stilling som pasienten synes er behagelig, bidrar til å bedre pustebesværet. Thoraxleie eller høyt ryggleie kan gjøre det lettere å puste.

Rommet der pasienten hviler og sover, bør være godt utluftet, og temperaturen bør ikke være for høy. Innestengt luft og høy temperatur i rommet forsterker pusteproblemene.

Thoraxleie. Illustrasjon.Høyt ryggleie

 

Ernæring

Pustebesvær kan føre til nedsatt appetitt og vekttap. Pasienten bør derfor veies med jevne mellomrom.

For å bedre matlysten er det viktig at pasienten får ønskekost, og at maten ser fristende ut. Maten bør være lett fordøyelig.

Kald mat er mindre slimproduserende enn varm mat. Tørr mat, som tørt brød og kjeks, kan føre til at smuler setter seg fast i luftveiene, og pasienten kan få hosteanfall.

Næringstett kost anbefales for å styrke immunforsvaret og slik forebygge infeksjoner.

Kosten bør være energirik, og vitaminer som A og C virker positivt på slimhinnene.

Rikelig drikke vil gjøre slimet mindre seigt, og det blir lettere å hoste opp. Melk og melkeprodukter gjør slimet seigere og bør unngås.

 

Respirasjonsbesvær

Pasienter med alvorlig KOLS får ikke nok oksygen inn i blodet når de puster.

Behandling med oksygen kan hjelpe pasienten til å gjennomføre aktiviteter uten å bli svært tungpustet, og sove bedre og slik bli mer våken og opplagt om dagen. Oksygentilførsel er med på å beskyttet hjertet og andre viktige organer, og fører til at pasienten lever bedre og lenger. Pasienten puster inn oksygen gjennom et nesekateter eller en maske.

Faren ved oksygenbehandling er brann- og eksplosjonsfaren. Det er derfor viktig å informere pasienten om at han eller pårørende ikke må røyke under oksygenbehandling.          

KOLS-pasienter er plaget av hoste og oppspytt. Pasienten bør oppfordres til å hoste i papirlommetørklær eller cellestoff, og etter bruk kaste dette i en avfallspose. Dette er mer hygienisk enn et spyttekrus.

Ved anfall med alvorlig pustebesvær kan det lette besværet om pasienten sitter på sengekanten og lener seg mot nattbordet. Vinduet bør åpnes for å få inn frisk luft, og klær som strammer, må løsnes. I slike akutte situasjoner må helsefagarbeideren formidle ro og berolige pasienten. Det kan hjelpe å puste i takt med pasienten.

De fleste pasienter har medisiner de kan ta under akutt pustebesvær, og de kan trenge hjelp til å ta medisinen.

KOLS-pasienter anbefales sterkt å kutte røyken. Røyking har flere uheldige bivirkninger. Siden røyking minker mengden av oksygen som blodet bringer med seg, og nikotinen i tobakk øker belastningen på hjertet, er det svært uheldig at KOLS-pasienter røyker.

Helsefagarbeideren bør informere pasienten om helsegevinsten ved røykeslutt, og anbefale ulike tiltak for å klare å slutte å røyke. Det finnes reseptfrie og reseptpliktige medisiner, røykeslutt-kurs, røyketelefon og mye informasjonsmateriell.

 

Eliminasjon

På grunn av de symptomer sykdommen medfører, kan pasienten bli immobil og utsatt for komplikasjoner som urinveisinfeksjon og obstipasjon. Disse komplikasjonene bør forebygges gjennom gode sykepleietiltak.

 

Hud

Nedsatt oksygentilførsel til hud, vekttap og immobilitet kan gi pasienten større risiko for å utvikle trykksår. Trykksårforebyggende tiltak bør derfor iverksettes.
 

Psykiske behov

KOLS er en sykdom som gir pasienten store svinginger i dagsform og funksjonsnivå, og dette kan gjøre det vanskelig å planlegge aktiviteter og sosialt samvær.

Når pasienten bruker nesten all sin energi på å puste, blir det lite krefter igjen til å ivareta psykiske og sosiale behov.

Mange KOLS-pasienter er redde for å få akutt pustebesvær om de forlater bostedet, og de føler seg tryggere i vante rammer.

Det er viktig at helsefagarbeideren legger til rette for aktiviteter og sosialt samvær.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har lokallag over hele landet og arrangerer møter og turer for sine medlemmer. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), hovedside 

Et mål må være å leve slik at sykdommen blir en del av livet, og ikke selve livet.

 

Utfordringer til deg

  1. Hva er målet med sykepleien vi gir til en KOLS-pasient?
  2. Hva må helsefagarbeideren observere hos en pasient med KOLS?
  3. Hvorfor er det nødvendig å bruke god tid når vi steller en pasient med KOLS?
  4. Gi eksempler på tiltak som kan bidra til å hindre at en KOLS-pasient får en luftveisinfeksjon.
  5. Aktivitet er positivt for en pasient med KOLS. Hvilke positive virkninger kan aktivitet gi en KOLS-pasient?
  6. Hvorfor bør ikke en pasient med KOLS ligge i flatt leie?
  7. Thoraxleie eller høyt ryggleie anbefales av mange, mens noen mener dette kan hemme bevegelsen til respirasjonsmuskulaturen. Gå sammen i grupper på tre og finn ut hvordan
    dere ligger best i høyt ryggleie og thoraxleie. Finn ut hvordan dere bør legge puter i senga
    for å puste best mulig.
  8. Hva kan innestengt luft og høy temperatur føre til for en KOLS-pasient?
  9. Hvorfor bør en pasient med KOLS veies med jevne mellomrom?
  10. Hva vil du foreslå å spise for en KOLS-pasient med dårlig matlyst?
  11. Hvorfor er det viktig med rikelig drikke for en som har KOLS?
  12. Hvorfor kan behandling med oksygen være nyttig for en pasient med KOLS?
  13. Hvorfor vil du ikke tilby en pasient med KOLS spyttekrus til å spytte i?
  14. Hvilke tiltak foreslår du for en pasient som har alvorlig pustebesvær?
  15. Hvorfor bør en pasient med KOLS slutte å røyke?
  16. Hvorfor kan en pasient med KOLS være utsatt for å få urinveisinfeksjon og obstipasjon?
  17. Hva er årsaken til at en pasient med KOLS er spesielt utsatt for å utvikle trykksår?
  18. Hva kan være årsaken til at mennesker med KOLS kan oppleve det som vanskelig å
    planlegge aktiviteter og sosialt samvær?
 

Relatert innhold