Fagstoff

ARIANE 5

Publisert: 29.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ariane 5 er den nyeste versjonen av Ariane-rakettene. Den er konstruert etter et helt annet prinsipp enn Ariane 4, og hensikten med nyutviklingen er å oppnå større nyttelast og lavere oppskytingskostnader i kroner per kilogram.

Hovedtrinn

Foto av Ariane 5ARIANE5 

Ariane 5 har en nedre del bestående av et kryogenisk hovedtrinn med en rakettmotor av type Vulcan og to store faststoffraketter. Hovedtrinnet er opp til 30 meter høyt, og det bruker flytende hydrogen, H2, og flytende oksygen, O2, med en drivstoffmengde på 155 tonn. Vulcan-motoren har en skyvekraft i vakuum på 117 tonn, og den brenner i 570 s.

Faststoffmotorer

Faststoffmotorene, plassert på sidene av hovedtanken, har hver en drivstoffmasse på 270 tonn og yter en skyvekraft på 640 tonn hver, omtrent det samme som den totale skyvkraften for Ariane 4. Totalhøyden for Ariane 5 er 45 til 56 meter, diameteren til den sentrale sylinderen er 5,4 meter, og samlet masse ved oppskyting er 750 tonn.

AESTUS

En faststoffmotor, AESTUS-motoren, som ligger over hoveddrivstofftanken, har en diameter på 3,94 m, lengde 3,56 m, og en total “tørr” masse (uten drivstoff) på 1150 kg. Den har en drivstoffkapasitet på 9,7 tonn og motoren gir en skyvekraft på 275000 Newton. Brenntiden er 1100 sekund, og den vil bringe nyttelasten inn i sin endelige bane enten dette er en overføringsbane til GEO, eller det er en interplanetarisk flukt.

Lasterommet

Lasterommet øverst har en diameter på 5,4 meter og en høyde på 12,7 til 17 meter. Det er beskyttet av et skjold som kastes av etter at raketten har passert atmosfæren.

ARIANE 5 nyttelastARIANE 5 nyttelast
Opphavsmann: ESA
 

Nyttelasten

Ariane 5 kan bringe én, to eller tre satellitter opp i bane. Kapasiteten er

  • 18 tonn til lavbane (LEO)
  • 10 tonn til polbane og
  • 6,7 tonn til overføringsbane for den geostasjonære bane.

Ariane 5 har å fått nye kryogeniske motorer som øker kapasiteten. Den vil da kunne levere 9 tonn til geostasjonær bane, mot de vel 6 tonn nå.

Oppskytingssekvens

I starttidspunktet tennes Vulcan-motoren, og den brenner i 7 sekunder mens den kontrolleres for å verifisere at alt fungerer normalt. Da tennes også faststoffmotorene, og raketten frigjøres fra plattformen. Etter 130 sekunder har faststoffmotorene brent ut. Det kryogeniske trinnet bringer øvre del med nyttelasten til en høyde på ca. 8 km og en hastighet på 8 km/s. Det har da gått totalt 10 min. Deretter overtar den øvre delen, som er utstyrt med en Aestus-motor med en skyvekraft på 2,7 tonn. Den skal gi nyttelasten riktig posisjon og hastighet for innføring i den ønskede bane. I tilfelle oppskyting til geostasjonær bane er brenntiden ca. 1000 sekunder. Høyden er da 1600 km og hastigheten er 9,1 km/s Det er da gått 26 minutter og 37 sekunder siden start.

Oppskyting av Thor 6

Oppskyting av Thor 6Oppskyting av Thor 6 

Om kvelden den 29. oktober 2009 ble Telenors nyeste kringkastingssatellitt, Thor 6, plassert i geostasjonær overføringsbane. Bæreraketten var Ariane 5, flukt 192, som var den sjette Ariane 5- oppskyting i 2009, og den fjerde oppskyting av to satellitter samtidig. Overføringsbanen hadde en perigeumhøyde på 250 km, en apogeumhøyde på 35 786 km og en baneinklinasjon på 6 grader. Prosessen tok 31 minutter til den siste satellitten var frigjort fra raketten.

Thor 6-satellitten, som skal operere fra 1 grad vest, hadde en masse på 3049 kg ved oppskyting, og den ble skutt opp sammen med en større satellitt, NSS-12, med en total masse ved oppskyting på 5622 kg. NSS-12 eies av SES World Skies og skal brukes til telekommunikasjon og TV-kringkasting fra en posisjon i 57 grader øst.

Effekten for Thor 6 ved slutten av 15 års drift er 6,395 kW, mens den for NSS-12 er 14,2 kW. Dimensjonene for de to satellittene ved oppskyting er henholdsvis 7,6 x 2,9 x 3,6 m og 2,8 x 1,8 x 2,3 m.

 

Relatert innhold