Fagstoff

Globale utfordringer og interessekonflikter

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barn leker i sol og sjø

Alle barn på jorda kan få det som de to på dette bildet, hvis vi bare blir enige om hvordan vi skal fordele godene. Det er imidlertid ikke enkelt, og verre blir det når ressursene minker, og vi blir flere og flere.

I dette kapitlet beskrives noen globale konflikter og utfordringer som står i veien for en bedre verden. Læreplanen sier at du skal «velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter». Det er opp til elever og lærer hva dere skal legge vekt på.

Sildefiske. Foto.Sildefiske med snurpenot.   
En gutt sitter på huk i støv og lort. Foto.En fattig gutt spiser tørt brød.  
Utriggerkano i søppelhav. Foto.Hav forurenset av plast.

Hvem taper mest på økologiske sammenbrudd?

Når vi går ut over tålegrensen for økosystemene med overutnyttelse eller forurensning, slår det ofte tilbake på oss selv. I 1960-årene gikk kortsiktige profitthensyn i fiskerinæringen ut over den økologiske bæreevnen til den norske sildestammen. Det tok over 25 år før sildebestanden tok seg opp igjen, og de økonomiske konsekvensene var alvorlige både for fiskerinæringen og mange kystsamfunn.

Svært ofte er det riktig nok andre enn miljøsynderne selv som må lide for miljøskadelig aktivitet, og et typisk eksempel er utslipp av klimagasser. Slike utslipp kan gi store økologiske skader, og de økonomiske konsekvensene av høyere havnivå, ørkenspredning og hyppigere og sterkere stormer og flom kan bli svært omfattende. Slik situasjonen er i verden i dag, er det helt andre land enn dem som henter ut den største fortjenesten på utslipp av klimagasser, som ser ut til å måtte betale den største prisen for det.

Verden er dessverre grunnleggende urettferdig

Når det gjelder miljøproblemer, vil altså de negative konsekvensene ikke først og fremst ramme dem som skaper problemene. Miljøgifter som fraktes over store avstander, sur nedbør, menneskeskapte klimaendringer og overgjødsling av havområder kan gi alvorlige skader langt fra utslippsstedet. De som blir rammet, har liten eller ingen kontroll over årsakene til skadene de påføres.

Miljøproblemer der enkelte tjener på miljøskadelig aktivitet og ikke selv blir rammet av skadene, reiser viktige etiske problemstillinger. Tiltak som bøter på problemene, er vanskelige å finne. På FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992 i Rio de Janeiro (den såkalte Rio-konferansen) tok deltakerlandene på seg ansvaret for å sikre at de ikke skader miljøet i andre land.

Løsning i sikte?

Etter Rio-konferansen har det årlig blitt holdt et klimatoppmøte der verdens ledere arbeider for å få på plass en global avtale om å redusere klimautslippene. I 2015 avholdes denne konferansen i Paris, og målet er å få en bindende avtale om utslippsreduksjon som kan tre i kraft innen 2020. Dette for å unngå en global temperaturstiging på over 2 grader C, som forskere mener er grensen for hva som kan føre til farlige klimaendringer.