Fagstoff

Liming

Publisert: 01.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Liming er i dag blitt en mye brukt metode i industrien og i samfunnet ellers. Materialer som før ble sveiset, loddet, skrudd eller naglet som bilkarosserier og flyskrog blir nå ofte limt sammen.

Liming
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

bilde av en limtubeLimtube
Opphavsmann: Industriskolen
 

Les mer om

Liming fra Store Norske Leksikon

 

Les om de

Vanlige limtyper

 

Eksempel på forskjellige kategorier og bruksområder for tape og lim samt HMS datablad

 

bilde av en som limer sammen en hylle laget av trematrialerLiming av trematerialer
Fotograf: Robert Bosch AS
 

 

bilde av en limtubeLimtube
Opphavsmann: morgueFile
 

Liming er en sammenføyningsmetode der lim blir brukt for å sammenføye forskjellige materialer. Nesten alle kombinasjoner av materialer kan limes.

Lim er et bindemiddel som påføres som et relativt tynt, klebende sjikt på den ene eller begge kontaktflatene før delene føyes sammen. Når limet føres på, må det være flytende, men etter sammenføyningen er det viktig at det får den nødvendige fasthet og styrke.

I dag er nye limtyper blitt så gode at de løser svært mange sammenføyningsoppgaver.

Det finnes forskjellige verktøy for påføring av lim, som pensel, tannet sparkel, rulle, sprøytepistol, strengpistol og valseverk, i tillegg kan lim påføres ved oppsuging eller innsprøyting i limfugen.

Lim i industrien
Liming blir stadig vanligere i industrielle produksjonsprosesser. Materialer som før ble sveiset, loddet, skrudd eller naglet, som bilkarosserier og flyskrog, kan nå ofte limes. Limingen kan utføres slik at fugen kan løses opp og komponentene byttes for vedlikehold og reparasjon.

 Sammenføyning tre − liming
For bruken av trevirke har limet sannsynligvis hatt den samme betydningen som sveisingen har hatt for bruken av stål og andre sveisbare metaller.

I dag regner en med at adhesjonen (limeforbindelsen) oppstår gjennom tre mekanismer: mekanisk forankring, molekylære (fysiske) tiltrekningskrefter samt utvikling av kjemiske bindinger mellom tre og lim.

Den mekaniske teorien går ut på at det flytende limet trenger inn i porer (cellehulrom) og ujevnheter når det påføres trevirket. Når limet herder, forankres det mekanisk i treoverflaten. Det hevdes også at vannløselig lim, i tillegg til å trenge inn i cellehulrom, vil kunne etablere limforankring i selve celleveggen (mellom mikrofibrillene).

Den mekaniske teorien forklarer imidlertid ikke hvorfor materialer som ikke inneholder porer, lar seg lime. En kan også observere at det herdede limet krymper og løsner fra celleveggene inne i cellehulrommene. Det ser derfor ut til at hovedgrunnen til at lim limer, er andre mekanismer i tillegg til de mekaniske.

Den viktigste grunnen til at lim limer, anser en er at det oppstår molekylære tiltrekningskrefter (van der waalske krefter og hydrogenbindinger) mellom trevirket og limet. Det er de samme former for krefter som får to ideelt plane harde plater av for eksempel kvarts (som ikke har vært eksponert for luft) til å hefte til hverandre.

Faktorer som fremmer gode limforbindelser

Det er med liming som med mange andre prosesser: Betingelsene må være riktige for at en skal oppnå et godt resultat. Treoverflatene som skal limes, bør være så glatte og så uskadde som mulig, og de bør også være så ”ferske”, det vil si nybearbeidede, som mulig. Dette betyr at verktøyet en bruker, bør være skarpt, og at matehastigheten og kuttdybden bør være tilpasset forholdene. Flatene blir vanskeligere å lime dersom de tilsmusses eller eldes noe etter bearbeidingen. Dette avhenger imidlertid av treslaget og limtypen.

Trefuktigheten bør normalt ikke være verken for høy eller for lav, mellom 5 og 15 prosent regnes som passe. Er treet for tørt, har limet ofte vanskelig for å fukte treet ordentlig. Blir treet for fuktig, vil vannholdig trelim tørke for langsomt, og selve limsubstansen vil kunne bli sugd opp av trevirket slik at fugen blir for mager. Limblandingen må være riktig utført, det vil si at forskriftene for blandingsforholdene må følges nøyaktig.

Lim og herdere må oppbevares forsvarlig og i lukkede beholdere. Ved langvarig lagring bør de helst oppbevares i kjølerom. Blandeutstyr bør helst ikke brukes til flere forskjellige limtyper. Limpåføringen er også en viktig faktor. Det er viktig å bruke den riktige mengden og å få den jevnt fordelt. Ved lave limetrykk og ved liming av treslag som det er vanskelig å få fuktet tilfredsstillende, er det en fordel å stryke limet på begge de to flatene som skal limes sammen. Pressetiden, pressetrykket og herdetemperaturen bør være så riktig som mulig i forhold til produsentens anvisninger.

 

Relatert innhold