Utover i tenårene blir tegneuttrykket i større grad et resultat av bevisste valg. Kanskje er tenåringen opptatt av eller spesielt interessert i natur, dyr, folk, mote, musikk og lignende, eller kanskje er han eller hun i opprør mot de voksne og autoriteter; tegningene avspeiler deres bevisste tanker og målsettinger.
Når elevene har gått ut av ungdomsskolen, er ikke tegning lenger et obligatorisk fag. Derfor er maling og tegning heller ikke en del av tilværelsen til de fleste tenåringer. De som fortsetter, er de som har gjort bevisste valg når de begynner i videregående skole, de som melder seg på kurs, eller som tegner hjemme på eget initiativ.
Mange unge synes nok at tegning, maling og forming er morsomt, men at det er noe som hører barneskolen til. Det blir en aktivitet de ikke lenger synes de har behov for eller nytte av. I en verden der alt lages og styres av andre, kan mange likevel ha behov for å skape noe selv. Det gjør at de kan rive seg løs fra den vanlige akademiske tankegangen som styrer de fleste andre fag i skolen. Det å starte en egen tankeprosess og føre den fram til et ferdig produkt, vil ha stor verdi for mange.
Ungdom mellom 14 og 18 år er kritiske til seg selv. De har ofte idealistiske holdninger, og blir mer opptatt av sitt forhold til samfunnet. Derfor bør tegneundervisningen gi dem mulighet til å uttrykke sine følelser, og være en arena der fantasien får spillerom.
Mange unge gir i denne perioden tegningene og maleriene personlige kunstneriske uttrykk, mens noen holder på det mer strengt naturalistiske. Elevene bør få mulighet til å utfolde seg i begge retninger, men det er viktig at arbeidene blir elevenes selvstendige verk fra idéstadiet, via materialvalg og teknikker, og fram til det ferdige resultat.
Utfordringer til deg
- Hvilket forhold har du til tegning og maling?
- Hva skjer med barns tegneuttrykk utover i ungdomsårene?
- Hva bør tegneundervisningen for ungdom legge vekt på? Hvorfor?