Fagstoff

Samspill mellom uttrykksmåter

Publisert: 16.09.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Flere typer samspill

 

Det finnes flere mekanismer som skaper samspill og sammenheng i en sammensatt tekst. Vi skal her se nærmere på komposisjon, rytme og informasjonskobling.

 

Aviser på avisstativ. Foto.Avisforsider   

1. Komposisjon (layout)

Plasseringen på siden kan vise leseren hva som hører sammen og hjelpe ham til å orientere seg i den sammensatte teksten. Måten en avisside er satt sammen på, sier for eksempel noe om hvilke bilder og overskrifter som hører sammen, samtidig som den gir signaler om hvilke saker som er viktige. Kontrastbruk skaper variasjon på siden og vekker leserens interesse.

2. Rytme

Ikke alle tekster kan presenteres slik at vi får oversikt over helheten med en gang. Bøker må vi for ekempel bla oss gjennom. Også i foredrag, filmer eller sanger får vi presentert innholdet litt etter litt. For at vi skal oppleve slike tekster som sammenhengende, må det være elementer som blir gjentatt og som skaper en slags rød tråd gjennom teksten. Melodien og refrenget i sanger er eksempler på denne typen elementer.


Kapittelforside fra lærebok. Illustrasjon.Side fra læreboka Nøkler til norsk   

Et eksempel: læreboka

En regelmessig veksling mellom ulike faste elementer gir forutsigbarhet og skaper en rytme i teksten. I lærebøker for eksempel oppstår rytmen gjennom en jevn veksling mellom skrift, bilder og grafiske elementer på de ulike sidene. Også enhetlige farger på de grafiske elementene skaper sammenheng.

Samtidig er det viktig å unngå at alle sidene blir helt like, for da vil leseren oppfatte dem som ensformig og kjedelig. Brudd i rytmen gir variasjon og får leseren til å stoppe opp og skjerpe oppmerksomheten.

Et slikt brudd får vi for eksempel hver gang vi kommer til et nytt kapittel i en lærebok. Her varsles vi om at det kommer noe nytt, vanligvis ved hjelp av en stor overskrift, et bilde (som noen ganger dekker hele oppslaget) og nye gjennomgangsfarger.

Eksemplet ovenfor er førstesiden til et kapittel i læreverket Nøkler til norsk. Temaet markeres gjennom en stor overskrift og en introduksjonstekst. Temabildet på siden er et tarotkort. Det er plassert i en boks sammen med en tekst som knytter kortet til temaet. Nederst på siden står det en oppgave. Tekstutdraget som hører til oppgaven er markert med blått, som er gjennomgangsfargen. Fargen brukes til å framheve både kapitteloverskrifter, bokser og tekstutdrag. Men styrken på fargemarkeringen viser også klart hva som er de to viktigste elementene på siden: overskrift og tekstboks.

3. Informasjonskobling

Vi oppfatter bilder, skrift, tale og andre elementer som én sammenhengende tekst rett og slett fordi de er plassert på samme flate (brosjyre, avisside), fordi de blir presentert samtidig (musikk og lyder til en film), eller fordi de følger etter hverandre (sidene i en bok, lysbildene i en PowerPoint-sekvens).

Siden vi opplever den sammensatte teksten som en enhet, tolker vi heller ikke hver del for seg, men ser den i sammenheng med resten av teksten. Samspillet mellom innholdet i de forskjellige uttrykksformene i en sammensatt tekst kaller vi informasjonskobling eller betydningssamspill.

Forside til ukebladet magasinet. Illustrasjon.Forside fra Dagbladets lørdagsbilag  

Utdypning

Noen ganger er informasjonen vi får gjennom de ulike uttrykksmåtene ganske sammenfallende. En bildetekst for eksempel kan til en viss grad gjenfortelle det et bilde uttrykker. Men ulike uttrykksmåter kan likevel aldri formidle nøyaktig det samme, og hver uttrykksmåte har sine sterke sider og begrensninger.

Ofte er det slik at en uttrykksmåte utdyper det som blir formidlet gjennom en annen. Se på bladforsiden til venstre: Når vi får vite at mannen vi ser bilde av heter Jon Øigarden, er det ikke lenger mulig å forveksle skuespilleren med en annen.

Også i lærebøker tar forfatterne i bruk slike samspill for at leseren skal få en utdypet forståelse av emnet. Tabeller og statistikker gir eksakt detaljinformasjon og utfyller en mer generell tekst, tegninger og illustrasjoner anskueliggjør det som blir sagt med ord.

Utvidelse

Men en uttrykksmåte kan også utvide den informasjonen som formidles gjennom en annen. I eksemplet med Øygarden ser vi for eksempel at informasjonen om at skuespilleren trengte psykologhjelp, utvider den informasjonen fotografiet gir. Ellers blir både bilder og musikk ofte brukt i utvidende samspill fordi dette er uttrykksmåter som lett gir oss assosiasjoner.

Harmonisk samspill eller kollisjon?

Vi ser gjerne på en sammensatt tekst som vellykket når tekstskaperen får de enkelte uttrykks- måtene til å virke sammen slik at de utfyller hverandre og støtter opp om samme budskap. Men det er fullt mulig å kombinere uttrykksmåter som kolliderer med hverandre, slik som i "bryderiet" nedenfor (sjangernavnet er foreslått av tekstskaperne selv).

Broderi med sting. Foto.Broderi med (kors)sting!   

Kombinasjonen korsstingbroderi og banning er nokså uventet. Denne typen broderi er jo noe vi helst assosi- erer med søte eldre damer som neppe ville tatt et kraftuttrykk som kødd i sin munn. Motsetningen mellom skriftlig tekst og design skaper her en komisk virkning – kanskje noen gamle damer med behov for å være litt rampete har vært på ferde? Og så er det litt vanskeligere å bli irritert over det stygge ordet når det er så pent innpakket. Men om vi skulle få en pute med et slikt brodert motiv i gave, ville vi nok muligens lure på hva senderen egentlig vil fortelle oss.