Fagstoff

GEO (Geostationary Earth Orbit)

Publisert: 01.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
GEO

Satellitter i den geostasjonære bane, eller Clarke-banen som den også kalles, ble spesielt attraktiv for telekommunikasjon og kringkasting. Den dekker en stor del av jordkloden, og figuren viser jordkloden sett fra geostasjonær satellitt INTELSAT 707 på 1 grad vest, baneposisjonen som benyttes av Telenor til TV-kringkasting.

Jorkloden sett fra GEO. Illustrasjon.Svalbard ble knyttet til det globale telenettet via satellitt i geostasjonær bane. Elevasjonsvinkelen var under 3 grader.Dekningsområde for en geostasjonær satellitt i posisjon 30° vest. Konturen viser grensen for området med 10° elevasjon. For mange anvendelser er det mulig å operere med lavere elevasjonsvinkler.
Opphavsmann: Public domain
 

Egenskaper

  • De viktigste fordelene med den geostasjonære banen er: Satellitten står fast i forhold til ethvert punkt på jordoverflaten.
  • Det er mulig med en enkel satellitt å bygge et system som gir tidskontinuerlig dekning av et område på jorda.

Ulempene er:

  • Avstanden til satellitten er stor.
  • Polområdene dekkes ikke.
  • Det er trengsel i banen.

Den geostasjonære banen er en viktig, begrenset ressurs som det kjempes om. Det er ikke tale om fysisk trengsel; satellittene styres i dag meget nøyaktig i sine baner. Her gjelder avstanden i grader.

Utviklingen går i retning av stadig mindre jordstasjoner. Disse har nødvendigvis bredere antennelober, og dermed begrenses oppløsningen i vinkel. Det brukbare frekvensområdet er også begrenset, og da vil det nødvendigvis bli kamp om baneposisjonene.

ITU, den internasjonale teleunionen, forsøkte i 1979 å løse problemene med tildeling av baneposisjon for TV-satellittene ved som hovedregel å gi hvert land en bestemt baneposisjon. At dette forsøket feilet, skyldes bl.a. at interessen for nasjonal dekning var minimal, og at regionale systemer med et stort antall TV-programmer fra ett banepunkt viste seg å være mer attraktive. Eksempel er Telenors satsing på “1 grad vest”, EUTELSATs Hotbird-posisjon ved 13 grader øst, og ASTRA-satellittene ved 19.2 grader øst.

Et annet forhold som gjør utnyttelse av banen vanskeligere er at visse områder er spesielt attraktive. I området fra 70 til 75 grader øst vil GEO satellitter være synlig fra Japan til Vest-Europa.

Baneparametrene

Den geostasjonære banen er sirkulær, e = 0, den ligger i ekvatorialplanet, i = 0. Radien a kan finnes av Keplers 3. lov, men da må vi bruke korrekt verdi for omløpstiden. I løpet av 24 timer roterer jordkloden mer enn 360°. Det skyldes at sola beveger seg østover på fiksstjernehimmelen med ca. 1°/dag, eller 360°/år. Rotasjonstiden i forhold til fiksstjernene, det vi kaller et stjernedøgn, er litt kortere, 23 timer 56 minutter og 4,1 sekunder, eller 86 164 sekunder.

Setter vi denne verdien inn i uttrykket for omløpstid finner vi at baneradien er 42 164 km. Det er ca. 6,61 ganger jordradien.

 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Relatert innhold

Generelt