Fagstoff

Minkende fiskeressurser

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fisk i trekasse, Tyrkia

Det er en økende global enighet om at fiskeressursene står i fare for utryddelse. Innen 2050 kan de store fiskebestandene være borte, og da er det kanskje for sent å angre seg. Store deler av fiskerinæringen er innstilt på endringer, men de vil ikke at det skal gå så fort, fordi det kan bety konkurs for mange fiskeredere. Spørsmålet er om det kan gå fort nok?

 

om filmen og boka "the end of the line".Lenke til nettsted.Om filmen "The End of the Line".  

 

 

Utsnitt i to ulike målestokker av havområde.foto.Til forskjell fra tidligere fiskemetoder påvirker dagens tråling havbunnen. Selv om noen steder tåler dette, blir andre områder sterkt skadet. Her ses et mudderspor etter en reketråler, observert fra satellitten Landsat.  

 

 

Undervannstegning av en trål.Oppbyggingen av en bunntrål. 

 

 

Frosne tunfisker lagt i rekker på golvet.Fra tunfiskmarkedet Tsukiji i Tokyo. Japan anklages for å bygge opp lagre av frossen tunfisk, for å ha når bestanden er ødelagt. 

 

 

 

Lenke til et satelittbilde.Google Maps: I Laayoune i Vest-Afrika drives fiskeforedling med råstoff fra en omstridt norsk tråler. 

Overfiske fører til hardere kamp om de gjenværende ressursene

Fiskenæringen viser tydelig at vi mennesker lever på en felles, begrenset planet. Ettersom alle ville fiskebestander svømmer fritt over grensene, kan de ikke sies bare å tilhøre ett land. Fiskeredskapene har blitt stadig mer effektive, og fiskeflåtens kapasitet er nå mer enn dobbelt så stor som tilveksten. Det hevdes at 90 prosent av de store fiskene, som sverdfisk og hai, er tatt. Mellom en firedel og halvparten av alle fiskebestander er overbeskattet, og flesteparten av de andre er på grensen av overfiske.

Det er sterke interessekonflikter mellom nasjoner om hvor mye som kan fiskes, og mellom ulike grupper av fiskere om hvem som skal få tildelt fiskekvotene. For å regulere fisket og for å løse mange andre havrettskonflikter klarte 60 FN-nasjoner å bli enige om havrettstraktaten, som ble gjeldende fra 1994. Hver nasjon fikk dermed råderett over havet ut til 200 nautiske mil fra land, samtidig som de var ansvarlige for et forsvarlig uttak fra fiskebestandene i sin sone. I de felles sonene skal det settes felles fiskekvoter.

Det er kraftig press for å sette kvotene høyt, tunfisk (makrellstørje) er et trist eksempel

Tre tunfisker i blått hav.foto.Blåfinnet tunfisk (makrellstørje). 

Makrellstørje kan bli tre meter lang og veie 500 kg. Utbredelsesområdet er i et bånd rundt hele kloden, i Middelhavet, Atlanterhavet og Stillehavet. Internasjonale organer fastsetter årlige kvoter for hver enkelt fiskebestand, og for "Blue finned Tuna" er det ICCAT som har ansvaret.

ICCAT (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) har en egen forskningsavdeling som i 2006 anbefalte en kvote på 15 000 tonn i Nord-Atlanteren og Middelhavet. På grunn av press fra fiskerinæringen ble kvoten imidlertid satt til 29 500 tonn. I ettertid er det beregnet at det faktiske fisket var på 61 000 tonn, altså fire ganger så mye som det som ble ansett som forsvarlig. Ifølge WWF er ICCAT egentlig en forkortelse for: International Conspiracy to Catch All the Tuna.

Ulovlig fiske og fiske i uregulerte havområder foregår stadig

Et av de store problemene er at de internasjonale avtalene brytes av kriminelle. Som eksemplet med tunfisken viste, ble det fisket dobbelt så mye som den bestemte kvoten. Årsaken er at den økonomiske gevinsten er så stor. Tunfisk betales med opp til 1000 kroner per kilo på Tokyos fiskemarked. Når fiskebåteiere ofte er presset økonomisk, og kontrollorganene er for svake, blir resultatet at mange fanger mer enn de oppgir.

Det finnes også folkerettslige gråsoner som utnyttes til rovfiske. Marokko har okkupert landet Vest-Sahara og gir utenlandske trålere, blant annet norske, lov til å ta store makrell- og sardinfangster utenfor kysten av landet. Fangstene føres i land i Vest-Sahara, til anlegg eid og drevet av marokkanere. Det er brudd på folkeretten å ta ressursene fra et okkupert land.

 

Las Palmas: Demonstranter fra Vest-Sahara protesterer mot at den norske båten "Midøy Dahkla1" driver trålfangst utenfor deres okkuperte land.De roper: "Pirater, ikke stjel fra oss!"