Mekanisk blanding
Vi lager en blanding av litt jernpulver og litt svovelpulver. Svovelet er gult, mens jernet er grått. Når vi blander disse to stoffene ved å røre dem sammen, ser vi at vi kan trekke ut jernet med en magnet. Svovelet blir da liggende igjen. En slik type blanding kaller vi en mekanisk blanding.
Når vi blander samman to stoffer i en mekanisk blanding, beholder stoffene sine egenskaper
Kjemisk reaksjon
Vi kan blande sammen jernpulver og svovelpulver i et reagensglass (glassrør) og varme det forsiktig opp til blandingen gløder. Så avkjøler vi blandingen. Vi ser nå at vi har fått et stoff med en helt annen farge (svart). Vi klarer ikke nå å trekke ut jernet med en magnet, og vi kan heller ikke se svovelet. Vi sier at det har
foregått en kjemisk reaksjon mellom svovelet og jernet. Vi har fått en kjemisk forbindelse som vi kaller jernsulfid.
Jern + svovel → jernsulfid
Pila betyr «danner». Stoffene på venstre side av pila kaller vi utgangsstoffer eller reaktanter, mens stoffet eller stoffene på høyre side av pila kaller vi henholdsvis produkt eller produkter.
I en kjemisk reaksjon får vi stoffer med andre egenskaper enn stoffene hadde før reaksjonen.
En kjemisk forbindelse inneholder atomer av forskjellig slag. Da det er tungvint å skrive slike reaksjoner med ord, bruker vi i stedet de kjemiske tegnene:
Fe + S → FeS
Fe er det kjemiske symbolet for jern, S er det kjemiske symbolet for svovel, og FeS er det kjemiske navnet for den kjemiske forbindelsen jernsulfid.
En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoffer omdannes til ett eller flere nye stoffer.
Hvordan foregår en kjemisk reaksjon?
De fleste kjemiske reaksjoner trenger en ytre påvirkning for å komme i gang. For å få i gang en reaksjon mellom jern og svovel må vi varme opp blandingen. Da blir atomene i både jernet og svovelet satt i hurtig bevegelse. Jernatomer og svovelatomer støter sammen og binder seg til hverandre, slik at den kjemiske forbindelsen jernsulfid blir dannet.
Vi behøver ikke å varme opp hele blandingen for å få til dette. Etter hvert som et område blir varmet opp, blir det frigjort så mye energi at reaksjonen fortsetter til hele blandingen har blitt til jernsulfid.
I noen reaksjoner frigjøres det varme, slik som i reaksjonen mellom jern og svovel. Forbrenningsprosessen i en bilmotor er et annet eksempel på en reaksjon som avgir varme. Andre kjemiske reaksjoner absorberer varme, slik som den reaksjonen som foregår i en ispose.
Reaksjoner som avgir varme, kalles eksoterme. Reaksjoner som trenger å få tilført varme, kalles endoterme.
Noen reaksjoner er veldig raske, slik som forbrenningsreaksjonen i en bilmotor. Andre reaksjoner går tregere, for eksempel jern som ruster. Men ofte er det mulig å styre hvor raskt en reaksjon skal foregå.
Reaksjonshastigheten er avhengig av konsentrasjonen av alle stoffene i reaksjonen samt forskjeller i trykk og temperatur.
Etanol (C2H5OH) består av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Da kunne vi kanskje tenke oss at vi får dannet dette hvis vi blander de rene grunnstoffene sammen. Så enkelt er det likevel ikke. Plasseringen av hvert enkelt atom er avgjørende for hva slags stoff vi har med å gjøre. Derfor vil stoffene vi starter med, bestemme hva slags stoffer vi ender opp med.