Fagstoff

Kamp om landressurser

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Elv i Amazonas

På landjorda kjempes det om eiendoms- og bruksrett til skoger, dyrkingsland og byggeområder. Ofte er det en kamp mellom ulike aktører som kjemper på forskjellige måter for sin rett.

Multinasjonale selskaper, som gjerne vil framstå som lovlydige og miljøvennlige, anklages åpent for utpressing, korrupsjon og løgn, ja til og med mord, for å nå målene sine.

Google Maps: Oljepalmeplantasje i jungelen på Irian Jaya.


Vis større kart
  

 

 

Fruktkjerner fra oljepalmer. Foto.Fruktkjerner fra oljepalmer.   


Google Maps: Mye regnskog er gjort om til monokulturer av eukalyptus. Her er en plantasje i Brasil.


Vis større kart
 

 

 

Snorrette rekker med trær.Eukalyptusbestand i en plantasje.  

 

 Regnskog i Rondônia, Brasil i 1975 og 2001. Foto.Hogst i regnskog i Rondônia, Brasil. To satellittbilder tatt med 26 års mellomrom.   

 

 Åpen kulldrift med gravemerker.En kullgruve i Garzweiler, Tyskland.  

 

 Skjermbilde fra Google Earth.Google Earth har innholdslag om "Global bevissthet" som kan aktiveres med et klikk.   

 

Lastebil og gravemaskin foran avflekket jord.I Norge blir årlig cirka 6000 da dyrket mark brukt til andre formål, som veibygging.  

Regnskog og plantasjer

Skog er viktig for jorda på uendelig mange måter, ikke minst som levested for et utall av dyre- og plantearter. Skogene er også viktige klimaregulatorer, de binder karbon, og de er kilder for trevirke og mat for menneskene. Verden over foregår en kamp om avtakende skogressurser, der interessekonflikten ofte står mellom multinasjonale selskaper og lokale innbyggere.

Problemet for de lokale innbyggerne er ofte at de ikke har lovfestede rettigheter til skogene de har brukt i all tid. Dette utnytter de internasjonale selskapene ved å kjøpe seg rett til hogst, ofte ved korrupsjon.

Palmeoljeplantasjer

I senere tid har nedhogging av jungel for å lage palmeoljeplantasjer blitt veldig aktuelt. Palmeolje brukes både i matvarer og til produksjon av biobrensel. Palmeplantasjene anlegges i områder med tidligere urskog og er på mange måter lite bærekraftige. Indonesia alene har 6 millioner hektar palmeoljeplantasjer og har planer om å komme opp i 10 millioner hektar innen 2015.

FNs program for miljøutvikling arbeider aktivt mot nedhogging av regnskog til palmeplantasjer og bruker satellittbilder tatt på ulike tidspunkter for å dokumentere hva som skjer. Både FN og andre organisasjoner arbeider for å bedre vilkårene for den lokale befolkningen, slik at de ikke behøver å selge rettigheter til selskaper som bare er ute etter profitt. Problemet er korrupsjon og at landsbyledere ofte ikke er klar over hva det står i avtaler de skriver under på, fordi de er analfabeter.

Operasjon Dagsverk. Logo.Logo Operasjon Dagsverk.  Operasjon Dagsverk hadde i 2001 en kampanje i Indonesia, Malaysia og Ny Guinea. Sammen med sju lokale partnere, lokale og internasjonale miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner og gjennom egen innsats ville OD bidra til å redde regnskogene, sikre levegrunnlaget til lokalbefolkningen og verne artsmangfoldet.

 

Kvegfarmer

Den største årsaken til ødeleggelse av regnskog i Amasonas er rydding og brenning for å skaffe plass til kvegfarmer. Brasil har allerede mistet en femdel av den opprinnelige regnskogen, mye takket være ulovlig hogst og kvegdrift. Det er stor etterspørsel etter billig kjøtt og skinn, og sannsynligheten er stor for at du har et par sko hjemme med skinn fra en slik farm.

 

Mineralressurser

Malm, kull og olje, diamanter og gull – alt dette og mer til har det vært lett etter og utvunnet fra jorda i århundrer. Mange kriger mellom nasjoner har sitt utspring i kampen om disse ressursene, og i mange land er det store interne stridigheter av samme grunn.

Aktivitetene knyttet til utvinning av mineralressursene fører ofte til ødeleggelse av skog eller dyrket mark, til avrenning av giftige stoffer eller til forurensning av luft og jord. Når driften foregår i dagbrudd, legges det ofte beslag på store områder, og terrenget blir forandret. Globalt er gruvedrift et miljøproblem fordi det tas ut kull, som fører til klimaendringer, og fordi avrenning til slutt havner i verdenshavene.

Flyfoto av gruveområde.Gruvedrift etter metoden mountaintop removal går ut på at man rett og slett fjerner alt fjell som ligger over forekomsten man er ute etter. I fjellkjeden Appalachene i Kentucky og Virginia i USA er dette en mye brukt metode i kulldriften.