Fagstoff

Menneskenes tidsalder

Publisert: 13.10.2010 (09:42), Oppdatert: 09.10.2013 (13:06)
Mennesker mot jorda

Den største globale interessekonflikten i vår tid er den mellom jorda og menneskeheten. I år 1804 var det 1 milliard mennesker på jorda, i 2009 er det 6,7 milliarder. Den enorme påvirkningen vi har på jorda, har fått enkelte forskere til å foreslå at vi har gått inn i en ny geologisk tidsalder, som de vil kalle antropocen. Navnet betyr: den epoken som er preget av menneskene. De mener altså at vi har gått fra å være geologiske observatører til å være hovedaktører.

 

Lenke til simulering.Simulering: Se når globale katastrofer har skjedd, og hvordan klimaet på jorda har utviklet seg. (Stor flashsimulering – høyreklikk bildet for å åpne i ny fane eller nytt vindu.) 

 

Skjermbilde fra INON.Kartklient: Se hvordan inngrepsfrie områder i Norge, villmarka, spises opp bit for bit.    

 

 

Jorde med sauer.Beitende sauer. 

 

 

WWF:
"En sunn, lykkelig, blomstrende, levende og fullstendig mangfoldig og fantastisk verden."

Worldwatch institute:
"Skaffe innsikt og ideer som gjør beslutningstakere i stand til å lage et bærekraftig samfunn, som dekker de menneskelige behov."

Friends of the Earth:
"Kjemper for å skape en sunnere, mer rettferdig verden."

Antropocen - ny geologisk tidsalder

Hva er det som gir grunn til å si at vi har beveget oss ut av tidsepoken holocen, tiden etter siste istid for 10 000–12000 år siden, og inn i en ny tidsalder? Noen av tegnene forskerne trekker fram, er en sterk økning i blykonsentrasjoner i vann og jord, at CO2-innholdet i atmosfæren øker, og at det avsettes enorme sedimenter i menneskeskapte innsjøer.

Erosjonen som skjer på grunn av landbruk, bygging, gruvedrift med mer, tærer på jordoverflata med noen hundre meter per million år. I geologisk sammenheng er det enormt mye. Menneskene påvirker også grunnvannet over store deler av jorda og er årsak til masseutrydding av arter. Forskjellige globale katastrofer har tidligere forårsaket fem store masseutryddelser, og nå er vi årsak til at den sjette store masseutryddelsen av arter på jorda er i gang.

Vi har antakelig satt i gang en del selvforsterkende prosesser på jorda, som får systemet til å endres enten vi vil eller ikke. Her finner du en lenke til en side med forklaring på hvordan forsterkende og balanserende systemer virker.

Bit for bit-ødeleggelse

Ødeleggelsen av jorda skjer etter bit for bit-prinsippet. Vi gnager løs en liten bit av gangen og kan ikke skjønne hvorfor den ene biten kan være så farlig. Verden er ikke slik den beskrives i Markens Grøde av Knut Hamsun, eller slik nybyggerne i Nord-Amerika opplevde den. Ressursene virket da utømmelige, og hvis de bare dro litt lenger, var det nye muligheter for alle. Det var ubegrenset av urørt natur som man kunne forsyne seg av uten konsekvenser.

Allmenningens tragedie

En allmenning er et areal som en gruppe mennesker, for eksempel alle i en bygd, eier og bruker i fellesskap. Bruken kan for eksempel være beite eller hogst. Hvis vi tenker oss at utnyttelsen av et beite er så stor som området tåler, vil en økning med noen få beitedyr føre til at alle dyrene får litt for lite mat. For den bonden som eier de få ekstra dyrene, vil det imidlertid være lønnsomt, fordi gevinsten av de ekstra dyrene oppveier den lille nedgangen han får på de andre dyrene han eier. Dette forholdet er kalt "allmenningens tragedie", eller "Tragedy of the Commons", slik Garrett Hardin første gang beskrev det i 1964.

Verdenshavene kan på mange måter betraktes som en allmenning. Alle land med kystlinje er deleiere, og de fisker mer eller mindre intensivt. Når fiskeressursene er maksimalt utnyttet, vil det fremdeles være lønnsomt for en enkelt fisker å ta en fangst til, men på lang sikt vil det ødelegge bestanden.

Jordas forsvarere

De færreste av oss som bor på jorda, ønsker å ødelegge den. Vi vil bare ha et sted å bo og ha nok mat, drikke og klær til å leve godt. Pluss litt luksus i ny og ne: en bil, noen feriereiser, hytte ved sjøen og litt til.

Summen av alle våre ønsker blir mer enn jorda kan yte, og det vet egentlig alle. Likevel har vi vondt for å sette ned kravene og å gi slipp på goder vi har fått. For å få en forandring må vi samarbeide. Det et menneske gjør, monner lite for hele jorda.

I interessekonflikten mellom mennesker og jord har mange innsett at vi må arbeide sammen for å oppnå endringer. Politikere gjør det de kan, men i demokratiske land er de avhengige av å bli gjenvalgt etter fire år, og da må de ikke gjøre noe som er altfor upopulært. Derfor er det dannet mange organisasjoner som har som formål å endre vår bruk av jorda, her representert ved tre av dem:

  • World Wildlife Fund for Nature (WWF), dannet 1961 (World Wide Fund for Nature siden 1986)
  • Worldwatch Institute, dannet 1974
  • Friends of the Earth, dannet 1969

 

Friends of the Earth sin egenreklame. Kilde: YouTube/Friends of the Earth.