Fagstoff

Levekår i dagens Norge

Publisert: 13.08.2009, Oppdatert: 16.12.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fottur på Kvamsfjellet

FNs utviklingsprogram (UNDP) har flere ganger det siste tiåret rangert Norge som verdens beste land å leve i. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de faktorene som gjør at Norge kommer såpass høyt opp på listene, og se litt på hva som ligger bak tallene.

auditorium universitetetUtdanning er viktig for levekår i et land. I Norge har de aller fleste lik utdanningsbakgrunn fram til 16-årsalderen. Nesten 1 av 3 har høyere utdanning fra høyskole eller universitet.
Fotograf: Ingar Storfjell
     

 

lommebok og pengerVi har hatt en såkalt reallønnsvekst i Norge. Lønnen har økt mer enn prisveksten.
Fotograf: Gorm Kallestad
 

 

kontorplassNorge har svært lav arbeidsledighet i forhold til andre land.
Fotograf: Svein Erik Furulund

Verdens beste land å leve i?

Vi hører ofte at Norge er et av verdens beste land å leve i. Likevel hører vi like ofte at folk klager over prisnivå på mat og bensin eller på skole og eldreomsorg. Begge deler er nok delvis riktig. Man skal ikke underslå hvordan folk føler det, men samtidig er det kanskje greit å minne hverandre på at i det store og hele har nordmenn det veldig bra i forhold til mange andre.

Forskjellige faktorer for levekår

UNDP måler levestandarden ut fra forskjellige faktorer, blant annet forventet levealder, utdanning, inntekt og BNP.1 I rapporten for 2014 er Norge på førsteplass på FNs utviklingsindeks (Human development index HDI). Innenlands har vi hatt Levekårsundersøkelsen siden 1972. Den viser ulik fordeling av velstand og velferd i Norge, ut fra faktorer som inntekt, sysselsetting, arbeidsmiljø, oppvekst, utdanning, politisk innflytelse, helse og sosial forankring.

gammel dameNorge har høy forventet levealder, en viktig faktor for levekårsstatistikk.
Fotograf: Corbis

Forventet levealder

Gjennomsnittlig levealder i Norge har økt betraktelig de siste hundre årene.2 Fra 2012–2013 økte forventet levealder ved fødsel med 0,2 år for begge kjønn. En gutt som er født i 2013, kan altså bli 79,7 år og en jente 83,6 år. Det er en økning på 6,3 år for menn og 3,8 år for kvinner de siste 25 årene. På begynnelsen av 1900-tallet var forventet levealder for jenter 57 år, mens den for gutter var 55 år.

Disse tallene sier oss kanskje ikke så mye før vi sammenlikner med andre land. Japan har den høyeste levealderen for kvinner i verden, med en forventet levetid på 86,4 år. I Norden har Sverige, Island og Finland høyere forventet levealder for kvinner enn Norge har. Island har den høyeste levealderen i verden på 81,6 år for menn. På UNDPs ranking ligger Norge likevel på førsteplass i forventet levealder. Det er fordi de har slått sammen gjennomsnittet for menn og kvinner.

Utdanning

Også når det gjelder utdanning, ligger Norge på førsteplass.3 Det tallet UNDP har kommet fram til her, er basert på indikatorer som den voksne befolkningens lese- og skriveferdigheter, samt hvor mange som går i grunnskole, videregående skole og tar høyere utdanning. I Norge har alle rett til gratis tiårig grunnskole, og med få unntak går alle barn på skolen. Det betyr at nordmenn har stort sett lik utdanningsbakgrunn opp til 16-årsalderen. Alle skal også få mulighet til å ta videregående skole, men her er det litt mer variert hvor mange som fortsetter. Samtidig er det hele tolv forskjellige studieretninger i videregående opplæring, noe som gjør at det er her forskjellene i utdanningsbakgrunn starter. Når det gjelder høyere utdanning, er det nesten en av tre nordmenn som har utdanning fra høyskole eller universitet.4

Inntekt

Det er viktig å forstå at inntekt er et videre begrep enn lønn. Inntekt dekker både lønn fra arbeid, kapitalinntekter, bostøtte og andre overføringer som barnetrygd, pensjon og sosialhjelp. Lønn er begrenset til å bety godtgjørelser for utført arbeid fra arbeidsgiver til arbeidstaker. Det er likevel gjerne tall for lønn vi forholder oss mest til.

Siden begynnelsen på 90-tallet har vi i Norge hatt større lønnsvekst enn prisvekst. Det betyr at vi har hatt det vi kaller en reallønnsvekst. Gjennomsnittlig månedslønn var i 2014 på 42 300 kroner.5 Selv om det også her i landet er store forskjeller på hva de høyest lønte og lavest lønte tjener, ligger gjennomsnittslønnen veldig høyt i forhold til andre land i Europa. På den annen side er det viktig å ha i bakhodet at dette er lønn før skatt, og at prisene i Norge er forholdsvis høye sammenliknet med andre land.

Sysselsetting

I Norge har vi liten arbeidsledighet. I juli 2015 var arbeidsledigheten på 4,3 %. Tallene for Norge er svært lave i forhold til mange andre land. I Sverige var 7,3 % arbeidsledige, mens i Danmark var 6,2 % arbeidsledige. Hvis vi ser på eksempler utenfor Skandinavia, hadde Frankrike 10,2 % og Tyskland 4,7 %.6 En av årsakene til at Norge har mange i arbeid, er at det er svært mange yrkesaktive norske kvinner. Norge har flere kvinner, eldre og unge i arbeid enn andre europeiske land. En annen årsak er selvfølgelig at den norske økonomien har gått svært godt de siste årene. 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Generelt

Relatert innhold