Fagstoff

Barns levekår

Publisert: 13.08.2009, Oppdatert: 20.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Barnerom

23 % av befolkningen er barn og unge under 18 år. Hvordan er levekårene for barn i Norge? Når vi skal svare på det, må vi se på de fysiske forholdene som boforhold, men også andre forhold, som tid med foreldre, og følelsene barna har hvis foreldrene skiller lag.

skilsmissebarnFlere barn nå enn før opplever skilsmisse og samlivsbrudd.
Fotograf: Sara Johannessen
 

på kinoÅ ha muligheter til å drive med fritidsaktiviteter sier noe om folks levekår. Mange barn og unge liker å gå på kino.
Fotograf: Espen Rasmussen
 

allergiskVi har lav spedbarnsdødelighet i Norge, og de fleste barn er friske. Men det er en økning i antall barn som får sykdommer som astma og allergi.
Fotograf: Claudio Bresciani
 

Hvordan måle barns levekår?

Når vi skal finne ut hvordan barns levekår er, må vi se på litt andre ting enn vi gjør når vi skal se på voksnes levekår. Viktig her er familiemønstre og oppvekstmiljø, boforhold, helse og sosiale arenaer både i skoletiden og fritiden.

Utvikling siste 40 år

Det har skjedd en stor utvikling i hvordan barn vokser opp de siste 40 åra. En av de mest synlige endringene er at flere barn har foreldre som ikke er gift. En annen endring er at stadig flere går i barnehage nå enn de gjorde på 70-tallet og i begynnelsen av 80-tallet. Dette er faktorer som er med på å påvirke barns levekår.

barnehageAt flere og flere barn går i barnehage, er med på å påvirke barns levekår.
Fotograf: Heiko Junge

Familieforhold

Færre barn har gifte foreldre i dag sammenliknet med på 1980-tallet. Dette har to årsaker. Én er at flere får barn som samboere, en annen er at flere barn opplever skilsmisser og brutte samboerforhold. På grunn av samlivsbrudd bor stadig flere barn med enslige foreldre eller med en stefamilie. Det er ca. 9500 barn hvert år som opplever skilsmisser. Dessverre viser ikke statistikken hvor mange samboerskap som blir oppløst. Det betyr at det mest sannsynlig er mange flere barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre.

Boforhold

De fleste barn og unge bor i gode boforhold. Noen barn, særlig i Oslo-området bor under trangbodde forhold. I 1995 bodde også 5 % av alle barn under 16 år i en bolig som enten ikke hadde bad/wc og/eller har kalde/fuktige rom. De fleste barn som bor under dårlige boforhold har foreldre med dårlig inntekt.

Barnefattigdom

I Norge og Norden forøvrig er det en svært liten andel fattige barn sammenliknet med andre land. I alle internasjonale undersøkelser er Norge blant de landene med minst barnefattigdom. Samtidig skal man ikke undervurdere at det finnes fattige barn i Norge, og hvordan de har det. I 2012 levde ca. 40 000 barn i familier med lav inntekt. Disse barna får som oftest ikke ta del i det velferdssamfunnet de fleste nordmenn lever i. Selv om vi har gratis skole og gratis skolebøker i grunnskolen her i landet, er det mange barn som ikke har råd til å være med på skoleturer, ha fine klær som de andre, eller en del andre forbruksvarer som mange barn i dag har. De fleste fattige barna lever sammen én forelder eller i innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land.

Barnehage og skole

Barnehager og skoler er viktige sosialiseringsarenaer for barn. Lenge har så å si alle barn i Norge gått i grunnskolen, men barnehage er et forholdsvis nytt fenomen. Først fra 1980-tallet begynte en større andel av barn å gå i barnehage. Ved tusenårsskiftet gikk nærmere 200 000 barn i barnehage, i dag er det nesten 290 000 barn i barnehagene i Norge. Barn er også flere timer på skolen nå enn de var før. Dette er særlig fordi man nå har et tilbud om skolefritidsordning (SFO).

Det at barn er mer i barnehage og på skole, kaller vi gjerne for en institusjonalisering. Det er forskjellige holdninger til denne utviklingen. Noen ser det som positivt at barnehagen og skolen er steder hvor barna kan lære toleranse, forståelse og interaksjon med andre mennesker på et tidlig tidspunkt i livet. Andre mener institusjonaliseringen er negativ fordi barn i mindre grad tilbringer tid med foreldrene og familien.

Fritid

Å ha muligheten til å drive aktivt med sport, musikk og andre fritidsaktiviteter er et tegn på hva slags levekår man har. Hva slags fritidsaktiviteter barn velger å være med på, er ofte påvirket av foreldrenes ønsker, men også hva slags tilbud som finnes der man bor. Mange går på kino, men også konserter og teater er det mange barn som går på. Ellers er idrettsarrangementer veldig populært. Kanskje ikke så rart siden 90 % av alle barn mellom 6 og 15 år driver med fysisk aktivitet av et eller annet slag, for eksempel fotball, ski, sykling eller svømming.

Få barn leser bøker, særlig gjelder dette gutter. I stedet ser barn på tv og bruker pc både til underholdning, spill og informasjonssøk.

Helse

De aller fleste barn er friske og vokser opp i dag. Vi vet at spedbarnsdødelighet sank drastisk på 1800-tallet, men også de siste tiårene har spedbarnsdødeligheten fortsatt å synke. Noen få babyer dør fortsatt. Dette er oftest babyer som har blitt født med en alvorlig sykdom eller misdannelser.

Når det gjelder sykdommer som barn får, er det størst økning i sykdommer i åndedrettsorganene og i huden, for eksempel astma og allergier. Det har derimot vært en nedgang i dødelige ulykker hvor barn er involvert. Dette kan ha flere forklaringer, blant annet at barn leker på sikrere steder, og at helsevesenet har større dekningsgrad og dermed oftere redder liv.1 2

Relatert innhold