Fagstoff

Hvordan stemmer jeg?

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 24.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Valgavlukke. Foto.

Fra det året du fyller atten, har du stemmerett. Når valget nærmer seg, får du et valgkort i posten. Der står det hvor du skal gå og stemme, og det står dato og åpningstid for valglokalet. Det står også hvordan du kan forhåndsstemme.

Myndighetene lager alltid mye god informasjon om hvordan valget foregår. Blant annet finnes en rekke gode nettsteder. Du finner også lenker til dem her.

Når du går for å stemme, tar du valgkortet med deg. Du tar også med deg legitimasjon: pass, bankkort eller sertifikat. Du får faktisk ikke avlegge stemme uten legitimasjon. Når du kommer til lokalet, finner du fort ut av hvordan dette foregår.

  • Gå inn i et ledig avlukke.
  • Velg den stemmeseddelen du vil bruke (partilisten du ønsker å stemme på).
  • Gjør eventuelt de endringene på listen som du ønsker.
  • Brett stemmeseddelen med partinavnet inn og feltet for stempling ut (det er hemmelig valg, ingen skal se hvilken liste du har valgt).
  • Gå til en valgfunksjonær og få et stempel på utsiden av seddelen (stemmeseddelen din blir forkastet hvis den ikke har stempel på).
  • Du legger den stemplede stemmeseddelen i valgurnen.

Flere valg på en gang

Samtidig med at det er stortingsvalg, er det sametingsvalg. De som kan stemme her, står innført i Sametingets valgmanntallEt valgmanntall er en oversikt over de personene som har rett til å stemme ved et bestemt valg. For eksempel har kommune- og fylkestingsvalg, stortingsvalg og sametingsvalg hver sine valgmanntall. i tillegg til det vanlige manntallet. Det er også valg til viktige organer innfor Den Norske Kirke, nemlig menighetsråd og bispedømmeråd. De som er medlemmer av statskirken, har stemmerett her.


Når det er kommunevalg slår man også her to fluer i én smekk ved også å velge representanter til Fylkestinget.

 

Endringer på stemmeseddelen

Kan hende er du ikke enig i den rekkefølgene kandidatene har fått på stemmeseddelen til partiet du vil stemme på. Kanskje er det til og med kandidater som du mener burde strykes fra listen. Dette kan du gi uttrykk for gjennom å gjøre endringer på listen. Hvordan du gjør det, står forklart på stemmeseddelen. Her finner du to kolonner med "kryss-av-felter-bokser" – en til venstre for listene med kandidatnavnene og en til høyre. I "boksene" til venstre for navnene kan du endre rekkefølgen på kandidatene ved å sette tall i boksene: Du skriver tallet 1 framfor den kandidaten du mener burde stå øverst på listen, og så videre. I "boksene" til høyre kan du stryke kandidater. Setter du kryss til høyre etter et navn, betyr det at du ønsker vedkommende strøket.

Ikke vær redd for å endre på stemmeseddelen. Den blir ikke forkastet selv om du gjør feil. Ønsker du ingen endringer, skal du heller ikke krysse av noe som helst, bare bruke lappen som den er.

Stemme selv

Å avgi stemme er noe du må gjøre selv etter egen overbevisning. Det er forbudt å stemme for andre. Mange vil prøve å påvirke deg i valget, men til syvende og sist er det ingen som kan se hva du stemmer. Du går alene inn i avlukket, og du kommer ut igjen med en stemmeseddel som ingen skal se innsiden på før du legger den i valgurnen. Det er valgobservatører til stede i valglokalet for å se at det går riktig for seg.

Studere listene på forhånd

Før du kommer til valglokalet, har du naturligvis klart for deg hvilket parti du vil stemme på. Hvis du dessuten har lyst til å gjøre endringer i valglisten din, vil du kanskje ha studert den på forhånd. Gå inn på nettsiden til det partiet du vil stemme på. Finn fram til lokallaget for det fylket du bor i. De fleste partiene presenterer også kandidatene sine på en fin måte, slik at du kan vite litt mer om hvem du stemmer på. Du finner også partilister på nettsidene til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (se lenke nedenfor). De fleste partier sender dessuten partilistene sine til deg i posten.


Nyttige linker:

 

 

Relatert innhold