Fagstoff

Hvorfor skal jeg stemme?

Publisert: 06.09.2010, Oppdatert: 03.09.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

«Det er ikke lett å bygge et robust demokrati. Til og med der hvor demokratiet er veletablert kan man se tilbakegang hvis demokratiet ikke pleies»

The Economist Intelligence Unit - demokratiindeksen 2014

Vår styreform er demokratiet. Dersom det skal fungere, kreves det at mange deltar. Her skal flest mulig stemmer bli hørt.

Se lenkesamling for flere oppgaver og artikler.
valgforskerFrank Aarebrot

 

Vår styreform er demokratiet, folkestyret. Landet vårt skal styres av innbyggerne, og styringen skjer først og fremst på den måten at vi kommer til orde gjennom offentlig debatt og gjennom stemmegiving ved valg. Vi har lett for å tro på det selvinnlysende i at demokrati er den beste måten å styre et land på. Og vi har lett for å tro at når en demokratisk styreform er innført, så er den sikret en gang for alle. Dette stemmer ikke, det viser verdenshistorien. Demokratiet må pleies, holdes ved like og utvikles slik at det tilpasser seg samfunnsendringer. Til dette kreves deltakelse fra mange av innbyggerne, helst alle.

Dette er demokrati

De fleste stater i verden kaller seg demokratiske. Det betyr ikke at de er det, for begrepet demokrati kan defineres på mange måter.

Viktige kjennetegn ved demokratiet i Norge er disse:

  • Alle myndige norske statsborgere har stemmerett, og hver stemme teller like mye.
  • Alle har rett til å skaffe seg informasjon om hva som foregår med tanke på styre og stell i landet. Noe informasjon får vi på skolen, noe gjennom media.
  • Alle har rett til å ytre sine meninger offentlig. Ytringsfrihet er lovfestet.


Vi har altså stemmerett, trykkefrihet og  informasjons- og ytringsfrihet.

Hver sin stemme

I Norge har vi allmenn stemmerett. Det betyr at alle myndige personer kan stemme. 

Ideen bak den allmenne stemmeretten er at ”den vet best hvor skoen trykker, som har den på”: I stedet for at en elite skal bestemme – dette er personer som gjerne har nok av både penger og utdanning – skal folk gi sin stemme ut fra hvordan de ser virkeligheten, og hvilke saker som er viktige for dem. Hvis dette systemet skal fungere, må selvfølgelig folk delta, slik at deres syn kommer til uttrykk.

Når du har fylt atten og fått stemmerett, er du kanskje fremdeles skoleelev. Kanskje har du planer for framtiden din, kanskje har du bekymringer for en lillebror som vantrives i barnehagen eller en gammel bestemor som ikke får plass på sykehjem. Du ser det norske samfunnet fra ditt ståsted, og dette synet er viktig for helheten. Derfor er din stemme viktig.

Skaffe informasjon og si sin mening

Å delta i demokratiet innebærer ikke bare å avgi stemme ved valg, selv om dette kanskje er det viktigste. Like viktig er det å gi uttrykk for meningene sine underveis, å delta der debatten foregår. Det kan gjøres gjennom både ord og handlinger.

ytringsfrihetYtringsfrihet
Fotograf: puck90


  • Du kan delta i den offentlige debatten med ytringer i ulike medier. Eksempler: De fleste nettaviser har fora der du kan kommentere aktuelle hendelser eller bestemmelser. Du kan ytre deg gjennom din egen blogg. Du kan delta på folkemøter. Du kan lage film til Frikanalen. Du kan skrive leserinnlegg i papiraviser.
  • Du kan bli med i en organisasjon som vil noe. Eksempler: Du kan melde deg inn i et politisk parti og bli med i ungdomsorganisasjonen deres. Disse har ofte stor innflytelse på sine ”moderpartier”. Du kan bli med i en interesseorganisasjon. Bellona og Naturvernforbundet har for eksempel hatt stor innflytelse på miljøpolitikk her i landet. Elevorganisasjonen har innflytelse på skolepolitikk.
  • Du kan bli med i pressgrupper eller aksjoner, eller til og med dra i gang en selv. Skal friområdet i nabolaget ditt bygges om til butikksenter? Burde det heller vært barnehage? Finn noen meningsfeller og sørg for at kommunepolitikerne får høre om det.



Skal du danne deg en mening om en sak, er det naturligvis nødvendig at du har kunnskap om den. Mennesker som skal ta stilling, må ha tilgang til informasjon. Derfor er informasjonsretten så viktig i et demokrati. Du har rett til informasjon om hva som foregår i samfunnet rundt deg. Mediene har plikt på seg til å gi deg den typen informasjon – ikke bare fortelle om katten Magnus som kom hjem etter ni år, siste nytt fra Tippeligaen eller Olsen-tvillingenes siste påfunn. Skolen har plikt til å gi deg kunnskap som setter deg i stand til å forstå de nyhetene du får i media: Når Dagsrevyen melder om CO2-utslipp, vet du hva dette er, og hvorfor det er skadelig for miljøet.

Tale din egen sak – og andres

Vi har allmenn stemmerett i Norge, men det betyr ikke at alle landets innbyggere kan stemme. Barn og unge under 18 år har ikke stemmerett, eller innbyggere som ikke har bodd her lenge nok. Det er selvsagt gode grunner til at disse ikke får anledning til å delta i valg. Like fullt skal deres interesser ivaretas, og det blir et ansvar som vi stemmeberettigede må ta. Det er en selvfølge, men det er likevel ikke dumt å minne seg selv på at vi ikke bare kan tenke på oss selv når vi skal velge hvilket parti vi vil ha ved makten.

Her er et eksempel som handler om skattepolitikk:
Det kan hende at det passer godt for deg akkurat nå å slippe å betale mye skatt. Du har bruk for pengene selv. Du tjener ikke mer enn det du trenger for å legge deg opp penger til studier og ferie – og kanskje bolig, du vil jo helst slippe å bo hjemme i all evighet. Dette vil være viktig for deg når du skal mene noe om skattepolitikk. Du skal ta stilling til hva som er best for deg, det er sant, men du må samtidig ta stilling til hva som er best for ”hele befolkningen”.

Skattepolitikk handler om hvor mye stat og kommune skal ha å rutte med. Høye skatter og avgifter gir penger i felleskassen, og ut av felleskassen betaler vi tjenester som kommer alle til gode – også de som har dårlig råd og lite ressurser.

 Lille Emil
Fotograf: Øyunn Bygstad

Norsk politikk får konskvenser for mange flere enn dem som har stemmerett.

Hvis du mener at alle bør ha rett til gratis utdanning og billig legehjelp, at vi skal ha godt utbygde veier, politi, sosialapparat, sykehjem, og så videre, må du gjøre en avveining mellom ditt eget behov for å betale mindre skatt og samfunnets behov for å ha høye skatteinntekter. Alle politiske partier har laget en fordelingsnøkkel i dette spørsmålet, og du vil for eksempel finne forskjeller mellom ”borgerlige” og ”sosialistiske" partier.


En liten tanke til: Når du selv står på startstreken til ditt voksne liv, har du allerede fått nyte godt av fellesgoder i stor stil. Du har fått gå på skole gratis, du har vært på legevakten og betalt et par hundrelapper for det til tross for at det i virkeligheten kostet flere tusen, du har gått gratis til tannlege, du har syklet og gått på veier som staten har bygget og som du snart vil kjøre bil på, du har fått kommunal opplæring på et musikkinstrument … Du føler sikkert at det nå er din tur til å bidra med noen skattekroner. Så blir spørsmålet: Hvor mange?

 

Hva kan true demokratiet i Norge?

Demokratiet er bygget på en tro på det gode i mennesker og har sterke røtter i humanismen. Humanisme ble tatt inn i Grunnloven i 2012. Hvert enkelt menneske er like mye verd, uansett alder eller forutsetninger. Det som truer dette menneskesynet, vil også være en trussel mot en demokratisk styreform. Å snakke om at kvinner er mindre verd enn menn, eller at gamle mennesker er mindre verd enn unge, er antidemokratisk. Ideologier og religioner som stiller folk i ulike verdikategorier kan være en trussel mot demokratisk styre.

Det er ikke slik at en demokratisk styreform er den ”endelige” – at når man har nådd dit, så er man i mål. Vi ser eksempler i verden på at demokratiske land avskaffer denne styreformen gjennom demokratiske valg. Det har skjedd både i Algerie og Tunisia i nyere tid. Det er et tankekors, og man kan lure på om flertallet i folket visste konsekvensen av det valget de gjorde. Ikke desto mindre har det skjedd. Og det kan skje igjen andre steder, også her i Norden.

Men den største trusselen mot vestlige demokratier som vårt, er nok ikke fascisme, nynazisme eller fanatiske religiøse bevegelser. Det er nok heller likegyldighet, ifølge flere samfunnsforskere. Har vi det så godt at vi ikke lenger har noe å kjempe for? Klarer vi ikke å kjempe for andre? Er det derfor vi velger sofaen på valgdagen?

Fakta

Vær Varsomplakatens pkt. 1 tar for seg pressens samfunnsrolle. Der står det blant annet følgende:

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Oppgaver