Materialer og verktøy

Materialenes egenskaper

Materialegenskaper kan være slikt som
• formbarhet
• motstandsdyktighet overfor varme og kulde
• evne til å tåle vann og sol
• evne til å isolere
• evne til å bære og tåle støt

Hva du skal lage, og hvordan gjenstanden skal brukes, styrer ditt valg av materialer.
Materialer er formbare på ulike måter. Leire kan du forme med hendene. Det er et plastisk materiale som i seg selv ikke har noen bestemt form, men vi kan gi det nesten hvilken form vi måtte ønske.

Alt materiale som du kan bygge opp og forme med hendene, er en form for modellermasse. Tre har mer motstand, og du må bruke redskaper for å bearbeide det. Metall gir deg enda mer motstand. Tekstiler og papir gir deg ikke samme motstand som tre og metall, men krever likevel at du behersker verktøy, redskaper og forskjellige teknikker for å bearbeide materialene. Det er også viktig å vite noe om redskaper og verktøy, slik at vi bruker dem på en riktig og effektiv måte.

Verktøy

Verktøy er redskap en bruker til å reparere, montere, demontere, lage, eller vedlikeholde noe med. Det er utviklet en lang rekke forskjellig verktøy til forskjellige formål. Det å velge rett verktøy til rett arbeid er viktig. Det er en viktig del av håndverkerkompetansen å kjenne til det utvalg av verktøy som fins og hvilke typer arbeid de egner seg for. Forskjellige materialer stiller forskjellige krav til verktøyet.

Det fins verktøy som brukes i mange forskjellige yrker, men det kan være svært forskjellig etter hvilket yrke det skal brukes. De saksene som brukes av en frisør er forskjellige fra de saksene en blomsterdekoratør bruker, og det fins forskjellige frisørsakser til forskjellig bruk. Det fins også sakser i mange kvaliteter og til forskjellige priser. Stålet som er brukt i saksen bestemmer kvaliteten og prisen. Kvaliteten på en saks er 100% avhengig av kvaliteten på stålet den er laget av, både når det gjelder skarphet levetid. Stålkvaliteten er også avgjørende hvor hardt og skarpt stålet optimalt kan bli.

Nye materialer

Når det gjelder materialer, har vi der som på alle andre områder opplevd en rivende utvikling, og vi har fått en rekke nye materialer. For rundt hundre år siden var det for eksempel cirka 50 forskjellige materialer i bruk i bygningssektoren i Norge. I dag er det minst 40.000 materialer på markedet.

De 50 materialene vi hadde rundt 1900 var alle gjennomprøvde. Det lå århundrers erfaring bak bruken av dem. Man kjente materialenes styrke og svakheter, kjente til materialenes holdbarhet og visste hvilke problemer en kunne støte på og hvorledes de skulle løses. For storparten av dagens materialer er det ingen som helst kunnskap om funksjon over tid.

Dagens håndverkere bruker en lang rekke materialer som forrige generasjons håndverkere overhodet ikke kjente til.
Kjente materialer som har vært i bruk fra før vikingskipene ble bygd, har endret seg og blir i dag til på en helt annen måte.

Bestandsskogbruket, som er basert på volumproduksjon i ensartede skogbestand, har i løpet av de siste 100 årene vært medvirkende til at trevirke med spesielle kvaliteter er blitt mangelvare. Trevirket drives raskere fram ved bruk av kunstgjødsel, og kravet til tempo i produksjonen gjør at materialene blir hurtig tørket på kunstig måte.

Gammel kunnskap er gått tapt eller er for tidkrevende å følge. En datamaskin har ikke samme forhold til en tømmerstokk som ”gutta på saga” hadde i tidligere tider.

Kravene til materialer er forskjellige alt etter hva de skal brukes til. Trærnes dimensjon, alder, andel av kjerneved, kløvbarhet, stammeform, kroneform, kvistsetting og vridning er kriterier som må vurderes. Like ens må en se på årringenes jevnhet og tetthet, forholdet mellom andelen av sommerved og vårved, skogterrengets bonitet og trærnes voksested når en leter etter materialer som skal tilfredstille forskjellig bruk og funksjon ved bygging av blant annet hus og båter. I tillegg defineres også materialene i forhold til trykk- og strekkbelastning, overflateegenskaper, styrke i forhold til dimensjon, nedbryting, krymping og utvidelse.

Verdien av erfaring

Det er åpenbart nødvendig å lære av erfaring. Verdien av erfaring og videreført kunnskap ble klart bevist da kong Charles i 1746 fikk vedtatt en lov som blant annet forbød skottene å bruke sine tradisjonelle plagg. Forbudene varte i 36 år, og dette var akkurat lenge nok til at en hel generasjon ikke lærte de gamle metodene for å farge stoffene med naturfarger fra urter, bær og røtter. Mye av denne kunnskapen gikk tapt for alltid.

Erfaringer og kunnskaper må overføres til utdanningssystemer og integreres i vanlig håndverkerdrift. En slik systematisk overføring av erfaringer og kunnskaper finner merkelig nok ikke sted. Kunnskapene blir ofte bevart i hodet til enkeltpersoner.

Det er slik at alt vi ikke har prøvd over tid, er det usikkerhet knyttet til. Det vi har brukt en periode kjenner vi svakhetene og styrkene til. Vi må lære oss å respektere at alt som er laget gjennom tidene representerer en enorm kunnskapsbank. Vi må respektere at en hver gjenstand bærer i seg sin egen kunnskap. Da er alt som er bygd og laget gjennom tidene ikke gammelt skrap, men en kunnskapsressurs.

Båtbyggertradisjonen

I Norge har båtbygging lange tradisjoner, fra den enkle stokkebåten via vikingskipene og fram til dagens moderne båter som er bygget i komposittmaterialer. De viktigste byggemetodene som benyttes i dag er klinkbygging, kravellbygging og kaldbaking. Det viktigste for en båtbygger er nøyaktighet, godt håndlag, praktisk sans og ikke minst evnen til å se former/ linjer i skroget. I Olav Trygvasons saga fins det en beretning om nettopp dette.

Bomull

Bomull kommer fra de fine, tynne frøhårene på bomullsplanten. Bomullen er myk og lett, men samtidig er den slitesterk i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at bomullsplagg fremdeles er meget populære..
Bomullsfibret har gode spinneegenskaper. Fibrene kan spinnes til både tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes eller vever på forskjellige måter og bli til tynt undertøy, lette sommerklær eller tykke, flossete plagg.

Selve bomullsfibret er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte overflaten er det mange lag med små kapillærkanaler imellom og innerst en hul kjerne. Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den lar seg derimot lett antenne, omtrent som papir.

Bomullens gode fuktighetsabsorberende evne gjør klærne komfortable og hudvennlige. Fibrene kan inneholde inntil 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. De tar raskt opp svette og fuktighet og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe. Fuktigheten trenger inn i selve fibret og i hulrommene og transporteres bort fra huden i kapillærgangene.

Moderne strikkemåter er også avgjørende for å transportere fuktighet bort fra huden for at den kan fordampe til luften - kapillæreffekt. Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig interlock bidrar til god fuktighetstransport.

Ull

Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller som ligger som takstein. Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin i ull er en mulig årsak til allergisk reaksjon. Ull må som regel vaskes ved lave temperaturer, og ullplagg er ikke særlig slitesterke. Fibrene kan nesten ikke lades opp elektrostatisk og er tungt antennelige.

Syntetiske stoffer

Kunstige fibrer som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard overflate, men det er også mulig å lage bløte kunstfibre. PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men en mistenker disse hormonhermende stoffene for å være allergifremkallende.

Det fins imidlertid trygge kunstfibre, for eksempel mikrofibre av polyuretan (veldig tynne tråder som strikkes eller veves til tekstiler). Vanlige kunstfibrer tar ikke opp fuktighet. Mange syntetiske fibrer som polyester blir lett ladet elektrostatisk.