Fagstoff

Appelsinpiken 3

Publisert: 28.08.2009 (18:20), Oppdatert: 02.08.2016 (17:24)

 Appelsinpiken. bokomslag.   

Appelsinpiken av Jostein Gaarder

Aschehoug 2003

Denne anmeldelsen er laget av Cathrine Straume, litteratur-anmelder i NRK, for radiokanalen NRK P2.

Lytt til teksten:

Appelsinpiken (anmeldelse)    

Han er en finurlig fyr, Jostein Gaarder. En forfatter som har evnen til å la seg bevege, begeistre, og som ikke er redd for å dra sine lesere med i begeistringen. Nå er ikke Appelsinpiken først og fremst noen oppløftende roman. Det er en trist bok, en bok om døden og om tapet av en far. Men innimellom det triste får Jostein Gaarder oss til å bli takknemlige over livet, over at vi i det hele tatt har fått oppleve dette magiske, om vi aldri så mye skal dø fra det alt sammen.

Georg er femten år. Han spiller piano, skriver særoppgave om verdensrommet og bor sammen med mamma og Jørgen, som er mammas nye mann, og sin lille halvsøster Miriam. Georgs far døde da Georg var fire, og det er ikke mange virkelige minner Georg har om ham, bortsett fra bilder og videosnutter. Men så en dag dukker det opp et brev. Brevet er en beretning fra far til sønn, skrevet elleve år tidligere, og nå er Georg voksen nok til å lese det.

Og her forteller Georgs far hvordan han som 19-åring traff den mystiske appelsinpiken, som han ble skjebnesvangert fortapt i. Dette er fortellingen om jakten på henne, men også en direkte henvendelse til sønnen, som han aldri skal få se vokse opp. Dessuten byr brevet på et livsviktig spørsmål fra far til sønn, og slik har det seg at den boken vi sitter med i hånden, blir et samarbeidsprosjekt mellom Georg og faren, der de to alternerer om å føre ordet. 

Appelsinpiken er en vakker kjærlighetshistorie og en jubel over det underet det er å i det hele tatt være til. Boken, som presenteres som en ungdomsroman, tar seg kraftig opp etter at Gaarder har gjort seg ferdig med de innledende rundene, der mange presentasjoner skal gjøres og ditto puslespillbrikker skal legges ut på bordet. Her er språket litt hverdagslig, nesten flatt, og historien tar ikke helt av. Men når så selve puslingen starter, og vi nærmer oss det ferdige bildet, da er jeg fanget. For om bildet blir lagt, finnes det aldri noen fasit på det bildet ethvert menneske har av selve livet. Jostein Gaarder stiller oss de mest eksistensielle spørsmål, direkte og intenst, uten å bli klam, faderlig velmenende eller høyttravende.

Magien ligger ikke i det overnaturlige hos Jostein Gaarder, den ligger i naturen selv. Derfor er Appelsinpiken på naturlig vis en bok skrevet i samarbeid mellom far og sønn, ferdigstilt lenge etter at den eldste er gått bort. Nok en gang viser Gaarder seg som en filosofisk, finurlig og fascinerende forfatter.

 

Oppgaver

Jostein Gaarder. Foto.Jostein Gaarder  

Cathrine Straumes anmeldelse av Appelsinpiken

  1. Denne teksten er opprinnelig laget for radio og har derfor ikke fått noen overskrift. Lag en overskrift som oppsummerer Straumes vurdering av boka.
  2. Straume omtaler både innholdet i boka og tema(ene) som forfatteren tar opp. Hvor mye plass (grovt sett) bruker hun på innhold, hvor mye på tematikk?
  3. Hva synes hun generelt om Jostein Gaarder som forfatter? Hvilke adjektiv bruker hun for å karakterisere ham?
  4. Finn de stedene i teksten der Straume grunngir vurderingene sine. Er vurderingene grundige nok
    a) for en radio- eller avisanmeldelse?
    b) for en anmeldelse i et litteraturtidsskrift?
  5. Har hun noen kritiske merknader til teksten?
  6. Gir denne anmeldelsen deg et godt grunnlag til å vurdere om dette kan være en bok for deg?