Fagstoff

Forbruksvalg og miljøstrategi

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Avfall_gjenvinning.png

Vi lever i et overflodssamfunn der det produseres store mengder varer som vi kan kjøpe for en billig penge. Vi lar oss friste av reklamen til å kjøpe mange forskjellige slags produkter, også ting som vi egentlig ikke trenger. Mye blir kastet etter kort tids bruk.

husholdningsavfall. illustrasjon.En norsk familie på fire personer etterlot seg i 2007 hele 1716 kg husholdningsavfall.   

 

 

 

Flaskeautomat. Foto.Eksempel på ombruk er øl- og mineralvannsflasker i glass og plast. Etter bruk blir flaskene samlet inn, vasket og sterilisert. Så blir de fylt opp på ny. Når flaskene til slutt er utslitte, går de til materialgjenvinning.  

 

 

 

Gjenbrukstorg. Foto.Gjenbrukstorg er blitt vanlig mange steder. I Norge går svært lite avfall til deponering i dag. Kildesortering og gjenvinning skal være hovedregelen.  

Vi kjøper, bruker og kaster stadig mer.

Vareforbruket i de norske husholdningene målt i kroner økte med 6,4 prosent fra 2006 til 2007. Medaljens bakside er alt avfallet som produseres i forbrukersamfunnet. Siden 1995 har avfallsmengden i Norge økt med nærmere 30 prosent.

Vi har blitt flinkere til å kildesortere. Men fordi forbruket øker så mye, er ikke dette tilstrekkelig til å løse avfallsproblemene. Fordi vi kaster så mye, går mange verdifulle ressurser til spille. Mange av produktene som blir kastet, inneholder stoffer som skader naturen. Derfor er de store avfallsmengdene et stort problem.

 

Forlenget levetid

Hva kan du gjøre for å bli mer miljøvennlig i klesveien? I et livsløpsperspektiv vil antall ganger plagget blir brukt, være avgjørende for plaggets miljøbelastning. Bruk plaggene lengst mulig, helst til de er utslitte. Hvis de ikke passer lenger, kan de kanskje brukes av andre eller selges på loppemarked? Tenk over om du virkelig trenger plaggene før du skaffer deg nye klær. Produksjon av klær belaster miljøet.

Bruke om igjen

Det mest ressurseffektive er å bruke tingene om igjen til sitt opprinnelige formål. Da får vi god utnyttelse både av materialene og den innsatsen som er lagt ned i framstillingen av produktet.

  • Tekstiler og mange bruksgjenstander kan brukes om igjen.
  • Gode, brukte møbler kan rengjøres og pusses opp.
  • Bildekk kan regummieres og brukes på ny.
  • Flasker kan brukes om igjen.
Askeladden ser Soria moria slott. Maleri.Askeladden.  "Jeg fant, jeg fant", sa Askeladden og tok vare på ting som folk flest så på som verdiløst søppel. Takket være kreativiteten og oppfinnsomheten sin klarte han ved hjelp av gjenstander som andre hadde kastet, å vinne kongsdatteren og halve kongeriket.

Det mange i vår del av verden oppfatter som søppel, kan komme til nytte for andre. Dette ser vi i filmene Forbruk (gratisbutikken) og reklamefilmen til Fretex.

Gjenvinning av materialer

Mange typer avfall er ressurser som kan gå inn i kretsløpet på ny for å omformes og brukes til nye produkter. I Norge har vi fått til noen vellykkede kretsløp. Glassets kretsløp er et godt eksempel. Også brukte hermetikkbokser og annet metallavfall blir smeltet om og brukt om igjen. Papir og plast blir resirkulert. Innsamling og gjenvinning av emballasje sparer samfunnet for mer enn 500 millioner kroner hvert år. Dersom kretsløpssamfunnet skal fungere, må alle sortere avfallet sitt og sørge for å legge ulike gjenstander i riktig container.

Tren deg på søppelsortering