Fagstoff

Blodet

Publisert: 10.09.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Blodet får sin rødfarge fra proteinet hemoglobin som inneholder jern.
  • Makrofager er hvite blodceller som angriper og "eter" fremmede celler.
  • Et voksent menneske har mellom fire og seks liter blod avhengig av kjønn, høyde og vekt.
  • Blodtype er knyttet til overflaten på de røde blodcellene. En person med blodtype A har antistoffer mot cellene i blodtype B, og motsatt.
  • Blodtype er arvelig.

Blodceller. Illustrasjon

Blodet består av to hoveddeler, blodceller og plasma - den væsken som blodcellene flyter rundt i. Blodcellene består av røde og hvite blodceller samt blodplater. I blodplasmaet finnes en mengde oppløste stoffer, som næringsstoffer, avfallsstoffer, hormoner og antistoffer. Blodet er også viktig for kroppens temperaturregulering. Vi kan si at blodet transporterer varme fra kroppens indre deler til huden, der varmen avgis til omgivelsene.

Røde blodceller

Hoveddelen av blodcellene utgjøres av de røde blodcellene. Deres viktigste oppgave er å frakte oksygen fra lungene til alle deler av kroppen. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin som binder til seg oksygen i lungene og som frigjør oksygenet til kroppens vev ettersom blodet sirkulerer rundt i kroppen. De røde blodcellene transporterer også en del av avfallsstoffet karbondioksyd fra vevene og til lungene slik at det kan pustes ut.

 Blodårer med blodceller. Illustrasjon.Røde blodceller 

Makrofager angriper E. coli-bakterier. Foto.Makrofager - hvite blodceller 

Bildet viser en helsesekretær som tar blodprøve i finegren til et barnHelsesekretær tar blodprøve. 

Blodbanken på St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto.Blodgivere er viktig 

Hvite blodceller

Kroppen vår inneholder også flere typer hvite blodceller, som beskytter kroppen vår mot infeksjon. De fleste hvite blodcellene er såkalte nøytrofile, som angriper og fortærer bakterier. En annen type, lymfocytter, gjenkjenner fremmede celler, infeksiøse organismer og andre fremmede stoffer og deltar i kroppens immunreaksjon mot dem. Det finnes også andre typer hvite blodceller, men dette er to av de vanligste.

Blodplater

En tredje type blodceller er blodplater. Når et blodkar skades, må blødningen stanses. Først samles blodplater. Kjemiske stoffer i plasma hjelper så blodplatene med å forme en blodpropp som tetter igjen hullet eller såret. Dette er en omfattende prosess  som kalles koagulasjon. Vi sier at blodet koagulerer.

De fleste røde blodcellene produseres i beinmargen. Når røde blodceller og blodplater blir gamle og fungerer dårligere, filtreres de ut av blodstrømmen og brytes ned i milten og leveren.

Lymfesystemet

Milten og lymfeknutene, sammen med lymfebaner og -kanaler som forbinder dem, kalles lymfesystemet. Lymfesystemet transporterer fett fra tarmen og overskuddsvæske fra vevene.  Lymfensystemet er forbundet med en vene slik at stoffene i lymfen kommer tilbake til blodet. Lymfesystemet inneholder lymfocytter og spiller en viktig rolle i immunforsvaret.

Blodtyper

Blod deles inn i blodtyper. To vanlige blodtypesystemer er

  • AB0-systemet (0 = null)
  • Rhesus-systemet, som skiller mellom Rh+ og Rh-

Omtrent 40% av den norske befolkningen har blodtype 0, 48% har A, 8% har B og 4% har AB. 85% av den norske befolkningen er Rh-positiv, mens 15% er Rh-negativ. Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold