Fagstoff

Interkulturell kommunikasjon med en dynamisk kulturforståelse

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Engasjert

Med fokus på en dynamisk kulturforståelse vil en være kritisk til slike tabeller som vi så på da vi tok opp interkulturell kommunikasjon med en beskrivende kulturforståelse, særlig hvis man vil bruke dem som en «oppskrift» på hvordan mennesker fra bestemte kulturer taler og handler.

Med en dynamisk tilnærming vil en være mer opptatt av hvilke egenskaper, normer og verdier aktørene gjør gjeldende i et konkret kulturmøte. Mennesker handler ikke bare som medlemmer av grupper, men ut fra den aktuelle situasjonen og i samspill mellom menneskene som deltar i kommunikasjonen.

Dersom vi legger en dynamisk kulturforståelse til grunn, er kultur ikke noe man har, men noe man gjør. Kulturen skapes mellom menneskene når de kommuniserer med hverandre.

Vi kan da si at interkulturell kommunikasjon kan ses som en handling der aktørene gjør gjeldende sine kunnskaper, meninger og verdier i samspill med den andre.

Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker på en slik måte at det skapes en ny kultur i samhandlingen. Kommunikasjon er forhandling om nye kulturelle forutsetninger for videre kommunikasjon.

Denne definisjonen skiller seg fra den beskrivende kulturforståelsen (fra Dahl 2001:1881) ved at den oppfatter kommunikasjonen mye mer dynamisk. I en samhandling mellom to parter vil konteksten – i form av omliggende ytringer, sagte og usagte, tonefall og uttrykksmåte, ulike rammefaktorer, samhandlingssituasjon og bakgrunnskunnskap – endre seg hele tiden.

Gjennom sine samtalereplikker skaper samtalepartnerne stadig nye kontekster for hverandre. Hver ytring er bestemt av forrige ytring, og er bestemmende for neste ytring. Det som er sagt, er der som bakgrunn i resten av samtalen – og kanskje også i senere samtaler – og bidrar til at nye meninger skapes i interaksjonen. Dermed endrer også konteksten seg for hver ny replikk. Når en ny setning skal formes, bygger den på det som tidligere er sagt, og det bidrar til tolkning av den. Samtalen bidrar til en endring av konteksten og dermed tolkningsrammene – det vi kunne kalle kulturen (Svane 20062).

Alle ytringer inngår i en kjede av ytringer. De bygger på tidligere ytringer og legger grunnen til fremtidige ytringer. Det siste ord er aldri sagt. Vi deltar i en uendelig dialog som den russiske kulturforskeren Mikhail Bakhtin ville ha sagt det (Holm & Skorgen 20063).

Det er ikke alltid at vi er oss bevisst vår kultur. Men de kulturelle elementene vi bærer med oss, slik som kunnskap, erfaringer, holdninger og verdier, brukes i en type «forhandling» med den andre, slik at det skapes nye kulturelle forutsetninger i møtet. Resultatet er derfor ikke så lett å forutsi. Som mennesker er vi ikke programmerte datamaskiner, vi kan handle på impuls og ut fra den respons vi får i det aktuelle møtet. I den interkulturelle kommunikasjonen konstruerer vi ny kultur som ikke var der før vi møttes.

Ut fra den ovenstående dynamiske definisjonen er det ikke menneskenes hudfarge eller statsborgerskap som bestemmer om det er en interkulturell kommunikasjonsprosess, men derimot hvordan aktørene oppfatter seg selv i forhold til hverandre og hvordan de konstruerer en ny virkelighet som følge av samhandlingen. (Jensen 19984).

Definisjonens styrke er at den gir oss muligheter til å forstå kommunikasjon som mye mer dynamisk og nyskapende. I motsetning til det beskrivende kulturbegrepet gir denne bruken av det dynamiske kulturbegrepet i forståelsen av kommunikasjon en mye mer åpen utvikling av samhandlingen. Vi kan ikke forutsi utfallet på bakgrunn av den enkeltes kultur. Men vi kan prøve å forstå den og studere betydningen av kultur i samhandlingen.

 

Eksempel:
Hvordan forstår en pakistansk handelsmann i Norge sin posisjon? Er han norsk, eller er han pakistansk, eller er han begge deler? Når andre pakistanere handler med ham, bruker han urdu eller punjabi slik som kunden, når han skal selge til nordmenn, snakker han norsk. Hvilke kulturelle særtrekk opplever han selv at gjør seg gjeldende i et kulturelt møte?

Eksempel:
En elev som digger en spesiell type reggae-musikk laster det ned på sin MP3 og spiller musikken i visse kommunikasjonssituasjoner sammen med andre ungdommer. Sannsynligvis opplever han seg som representant for et globalt ungdomsfellesskap der nasjonale grenser er uten betydning. Men den samme ungdommen kan oppleve at i andre sammenhenger kan slike grenser ha betydning, for eksempel hvis han skal være utvekslingselev i USA.

Minoritetsungdom må på mange måter forhandle seg frem til en særegen kulturell identitet i møte med klassekamerater med annen etnisk bakgrunn enn dem selv i en norsk skole.
Møteplasser, som f.eks. et diskotek, kan dermed bli en arena som ungdommene bruker for å konstruere sin egen kulturelle identitet i interkulturelle kommunikasjonsprosesser.

Oppgaver

Oppgaver knyttet til Interkulturell kommunikasjon med en dynamisk kulturforståelse