Fagstoff

Interkulturell kommunikasjon med en beskrivende kulturforståelse

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Politi og festivaldeltager

Dersom vi legger en beskrivende kulturforståelse til grunn, tenker vi på kulturer som kan avgrenses som folk eller grupper som har enkelte fellesstrekk – de har en essens felles.

En kommunikasjon mellom en nordmann og en chilener kan oppfattes som en interkulturell kommunikasjon, likeså en kommunikasjon mellom en trønder og en rogalending, eller mellom en førskolelærer og en dataingeniør, en gutt og en jente. Hver av de nevnte gruppene har enkelte fellesstrekk: nasjonstilknytning, regionstilknytning, yrke eller kjønn. Fellestrekkene kan beskrives som kultur – man deler enkelte verdier og normer – en essens.

Vi kan da definere interkulturell kommunikasjon som en kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn, eller mer presist:

Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer utveksling og fortolkning av tegn og meldinger mellom mennesker som representerer ulike kulturelle fellesskap som er så forskjellige at deres tilskriving av mening påvirkes1

Det er ikke sikkert at samtalepartene er bevisst på kulturforskjellene. En gutt og en jente som argumenterer med hverandre tenker kanskje ikke på at kjønn skulle innbære ulike måter å kommunisere på. Begge mener at de handler og kommuniserer ut fra det som er naturlig for dem som individer.

Humornettstedet Humor911 har laget en ordliste til menn som har problemer med å forstå hva kvinner egentlig sier Humornettstedet humor911 

En utenforstående observatør, derimot, vil kanskje tilskrive deres måte å kommunisere på som kjønnsbestemt. Jenter er opptatt av andre ting enn gutter. Mange mener at jenter uttrykker seg mer indirekte enn gutter. Guttene forstår ikke jentenes indirekte språk. De må ha fakta «inn med teskjeer».Var det noe jeg sa? Del 2 

Eksemplet ovenfor gir et godt utgangspunkt for å diskutere hva ulik kulturbakgrunn betyr i en kommunikasjon.

En utenforstående observatør kan gjerne beskrive slike kommunikasjonssituasjoner som interkulturell kommunikasjon selv om deltakerne selv ikke tenker på kulturforskjeller. Det går an å tilskrive kulturen en betydning slik at utfallet av kommunikasjonen på et vis blir styrt av kulturbakgrunnen.

Mange artikler og bøker innenfor fagfeltet interkulturell kommunikasjon er sterkt preget av ønsket om å forklare og forutsi utfallet av ulike kommunikasjonssituasjoner2. Gudykunst sier at studiet av interkulturell kommunikasjon har som mål å redusere usikkerhet og angst. Ved å kjenne kulturene best mulig vil det være mulig å forutsi hvordan menneskene vil tenke og handle uansett om aktørene oppfatter situasjonen slik eller ikke.

Det meste av nordamerikansk litteratur om interkulturell kommunikasjon tar utgangspunkt i en slik forståelse. Mange bøker innenfor denne tradisjonen lager oversikter og tabeller over kulturforskjeller mellom f.eks. (nord)amerikansk og japansk kultur, mellom (nord)amerikansk og filippinsk kultur, som om disse forskjellene kan katalogiseres objektivt (Prosser 1985).

Eksempel
Kontraster mellom antagelser og verdier i nordamerikansk og filippinsk kultur (Tilpasset fra Prosser 1985:1883)

Stikkord

Nordamerikansk

Filippinsk

Oppfattelse av seg selv

Mennesket er et individ

Mennesket er en del av en familie

Selvet som referanse

Autonomi og uavhengighet oppmuntres: Løs egne problemer, ha egne meninger

Avhengighet oppmuntres: Søk hjelp hos eldre mennesker, autoriteter og familie

Menneskenaturen

Mennesket kan forandre seg og forbedre seg

Slik er livet, det er ikke noe å gjøre med det

Eiendom

Skille mellom offentlig og privat eiendom

Offentlig eiendom og privat eiendom skilles ikke

Tid

Tiden går fort fra fortid til nåtid til fremtid. Fokus på fremtid. Bruk tiden til å forandre og mestre omgivelsene

Tiden går sent. Fortid og nåtid er viktigere enn fremtid. Det er viktigere å tilpasse seg til omgivelsene enn å prøve å forandre dem

Ressurser

Det er nok ressurser til alle: Konkurransementalitet: «Be the winner»

Ressursene er begrenset. Dersom noen får mer enn andre ses det som en trussel. Rikdom/fattigdom må fordeles likt til alle for å bevare det gode forhold

Konfrontasjoner

Konfrontasjoner ansikt til ansikt: «Stå på krava»

Konfrontasjoner gjennom «mellommenn» for ikke å miste ansikt.

Formalitet

Uformell og direkte

Mer formell og indirekte

Aktivitet

«Gjøre», aktivitet er bra

«Være», ta livet med ro

 

Individuell fokus – ansvarlig for egne beslutninger

Gruppefokus - kollektive beslutninger tas av lederen

Arbeid og lek

Arbeid og fritid er atskilt

Arbeid og sosialt liv er ikke atskilt

Kulturforskjellene blir å betrakte som barrierer som skal forseres. Avsenderen må utforme sitt budskap slik at mottakeren kan motta det som meningsfylt. Kjennskap til forskjellene skal gjøre det mulig å sannsynliggjøre utfallet.

 

Oppgave

Spørsmål til samtale

Les om Det essensialistiske kulturbegrepet 

Tabellen viser en sammenligning mellom nordamerikansk og filippinsk kultur.

  • Hvorfor må vi beskrive dette oppsettet som en typisk essensialistisk fremstilling?
  • Kan slike oversikter være nyttige? 
  • Antakelig vil dere finne at norsk kultur og amerikansk kultur ligger nærmere hverandre enn norsk og filippinsk. Hva forteller det om hvilken  kulturavstand det er mellom disse kulturene? Les om Kulturavstand
  • Kan en slik sammenligning karakteriseres som «objektiv», eller er den basert på «synsing»?
  • Kan listen brukes som «oppskrift» på hvordan en filippiner eller nordamerikaner vil oppføre seg?

Flere oppgaver

Samtalespørsmål til Interkulturell kommunikasjon 

Samtaleoppgaver til kjønn og kommunikasjon