Fagstoff

Noen nyttige kommunikasjonsbegreper

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kommunikasjon

Innenfor kommunikasjonsfaget bruker vi en del begreper. Noen ble du kjent med på KK1. Her får du litt repetisjon, og vi innfører noen flere begreper du bør kjenne til.

Bilde av en kattKatt

Denotasjon og konnotasjon

I et oppslagsverk kan en kanskje finne at ’katt’ er et ”kjøttetende dyr av  katteslekten”. Den leksikalske, saklige betydningen kalles en denotasjon. Men ordet ’katt’ fremkaller kanskje andre assosiasjoner og følelser hos den som hører ordet. Hun tenker kanskje på det kosedyret familien har hjemme. En som er allergisk for kattehår vil kanskje få en følelse av ubehag.

En slik assosiasjon kalles ofte en konnotasjon – en medbetydning. Men konnotasjoner er ikke det samme som personlige assosiasjoner. Når vi taler om konnotasjoner, tenker vi helst på at slike assosiasjoner som er nevnt ovenfor deles av en større gruppe mennesker med samme kulturelle bakgrunn. En ’katt’ vil hos mange kinesere kanskje stimulere smakskjertlene; katt er god mat. Eksemplet viser at mange konnotasjoner er kulturelt farget (Søderberg and Villemoes 19941). 

Betydning og mening

Begrepene betydning og mening brukes her på litt forskjellig måte. I dagligspråket sier vi ofte at et ord betyr noe: “Hva betyr ’gulasj’?” Meninger, derimot, knytter vi oftest til mennesker og deres tolkninger: “Hva mente hun med det hun sa?” Ofte ligger det også en referanse til hensikt i ordet mening: ”Hva var meningen? Hva var hensikten?”.

Betydning forstås oftest som en bestemt mening fast knyttet til ordene selv. I semantikken studerer man betydning av ord og setninger i forhold til språksystemet.

Mening er derimot noe flyktig som oppstår i kommunikasjon mellom mennesker. I pragmatikken studerer man meningsskaping – språket i bruk, samspillet mellom språk og kontekst. Også semiotikken er opptatt av meningsproduksjon – hvordan en ’leser’ tolker tegn, som vi har sett ovenfor.

Dette skillet mellom betydning og mening gjennomføres ikke alltid – heller ikke i denne fremstillingen; betydning og mening har en tendens til å bli brukt om hverandre som synonymer. Det er også forvirrende når vi leser engelsk faglitteratur der ordet ’meaning’ ofte dekker både det vi legger i ordet betydning og i ordet mening (selv om også de kan skille mellom significance og sense). 

Innholdskommunikasjon og relasjonskommunikasjon

Innholdskommunikasjon er en kommunikasjon om et saksinnhold, et bestemt tema eller et problem. En slik kommunikasjon kan være overveiende verbal, men understøttes av ikke-verbal kommunikasjon.

Relasjonskommunikasjon er en kommunikasjon om partenes innbyrdes relasjoner. En slik kommunikasjon foregår ofte ikke-verbalt, f.eks. med små trekninger i ansiktet, ulike typer smil eller manglende smil, oppsøkende eller avvikende blikkontakt og små ’ja’- og ’hm’-lyder.

Slik respons vil ganske effektivt formidle om vi er interessert i å utdype kontakten, eller om vi ønsker å “kutte ut”. Relasjonsaspektet er knyttet til måten vi formidler innholdet i en kommunikasjon på, dvs. den holdning vi – verbalt og ikke-verbalt – henvender oss til andre med, f.eks. ved å vise interesse, likegyldighet, utålmodighet, vennlighet eller irritasjon.

Relasjonskommunikasjon kan selvsagt også formidles verbalt eller skriftlig ved antydninger som “Min gamle venn”, “Drittsekk”, “Kjærlig klem” eller “Vi ses snart” eller ved såkalte ’smileys’ J, ;-). De innbyrdes relasjonene, som gjerne også omfatter mer følelsesmessige relasjoner mellom kommunikasjonspartnerne, er utrolig viktige for vår måte både å sende og motta tegn og signaler på.  

Metakommunikasjon og metaperspektiv

Kommunikasjon er ikke bare ord og innhold, men summen av alt vi sier med kropp, blikk og stemme. Selv om vi ikke sier noe med munnen, sender vi ut tegn – bevisst eller ubevisst – til andre om hvordan vi tenker og føler. Vi vurderes fortløpende, ofte ubevisst, av dem vi møter eller samtaler med. Omgivelsene tolker våre ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelse.

Vi kan ikke ikke-kommunisere (Watzlawick, Bavelas, and Jackson 19672). Det totale inntrykket skaper farge og spenning, nærhet eller avstand, frykt eller glede, avhengig av omstendighetene. Vi kan si at enhver melding inneholder også en melding om hvordan den skal oppfattes.

Dette kalles metakommunikasjon (Bateson 20003). Det er på en måte  kommunikasjon om kommunikasjonen. Når barn leker, forteller tonefall, kroppsbevegelser og Barn lekerBarn leker  glimtet i øyet at det som sies skal oppfattes som lek, ikke som virkelighet. En kan også se når to hunder biter hverandre, om det er lek eller alvor. De kommuniserer det ved metakommunikasjon.

Vi kan studere en kommunikasjonssituasjon på flere plan. Dersom vi selv er en del av den, kjenner vi kanskje både denotasjoner, konnotasjoner, følelser og relasjoner.

Men vi kan også løfte oss selv ut av selve kommunikasjonssituasjonen og prøve å analysere den utenfra. Vi kan forsøke å se på avsender og mottaker fra et utenfraperspektiv. Da har vi et metaperspektiv på kommunikasjonen. Ved ”å samtale om samtalen” kan vi se ting som vi ikke ser når vi selv er inne i den.

To personer i en kommunikasjonssituasjon opplever kanskje ikke kulturforskjeller som relevante, men en utenforstående observatør kan kanskje observere det. En tyrkisk-norsk pike opplever seg selv som norsk, men oppfattes kanskje ikke som norsk av en norsk pike. Fra et metaperspektiv kan en kanskje forklare situasjonen ut fra ulike kulturelle referanserammer selv om aktørene selv ikke er bevisst disse forskjellene.

Interkulturell og intrakulturell kommunikasjon 

Interkulturell og intrakulturell kommunikasjonInterkulturell og intrakulturell kommunikasjon 

Med interkulturell kommunikasjon (ordet inter- betyr "mellom") mener vi kommunikasjon mellom aktører med ulik kulturbakgrunn. Her er det snakk om en relativt stor kulturavstand.Studerer du kommunikasjonen mellom en nordmann og en malaysier, en trønder og en jærbu eller mellom en lege og en pasient, vil dette være studier av interkulturell kommunikasjon. Se på tegningene over. Vil du karakterisere kommunikasjonen mellom aktørene som interkulturell?

To personer som kjenner hverandre godt, som kanskje har tilbrakt mye av barndommen sammen, trenger ikke mange ordene for å forstå hverandre. Denne kommunikasjonen kan vi karakterisere som intrakulturell kommunikasjon (ordet intra –  betyr "innenfor"), dvs. kommunikasjon innenfor en bestemt kultur. Se på tegningene over. Vil du karakterisere kommunikasjonen mellom aktørene som interkulturell eller intrakulturell?

Kommunikasjon og samspill

Vi minner om filosofen og forfatteren Søren Kierkegaards (1813 - 1855) ord: "Kommunikasjon er for samspill det som pusten er for å leve."  Kommunikasjon er et samspill, en slags dans, der ord, kropp og følelser er med – utrolig fascinerende.

Oppgaver

Oppgaver til "Noen nyttige begreper" 

Når du er ute og reiser, lærer du mye om interkulturell kommunikasjon og opparbeider interkulturell kompetanse. Hør på Kristins erfaringer fra sine reiser og gjør oppgaver her Kristin på reise.