Fagstoff

Kulturfiltermodellen

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kelnere

Vi brukte den klassiske kommunikasjonsmodellen for å introdusere nøkkelbegrepene i kommunikasjonsteori: avsender, mottaker, tegn, melding, innkoding, avkoding, tilbakemelding, støy, osv. I denne artikkelen skal vi se på kulturfiltermodellen, en modell som i høyere grad tar hensyn til en dynamisk kulturforståelse.

Den klassiske modellen har vært kritisert av mange forskere, og noen har karakterisert den som en ’injeksjonsmodell’. Det kan nemlig synes som om avsenderen bare kan ’injisere’ et budskap inn i mottakeren, akkurat som man stikker en sprøyte under huden på et legekontor. Modellen har også vært kalt stimulus-respons-modellen. En enkel modell av denne typen kan se slik ut:Grafisk fremstilling av rstimulus, individ, responsStimulus-respons 

Medieforskere, særlig i mellomkrigstiden, mente at dersom man påvirket et menneske med visse stimuli, kunne man nesten automatisk forvente en bestemt respons.Til dels brukes nok også denne modellen av reklamebransjen den dag i dag. Enkelte plakater eller videosnutter påvirker menneskene slik at de kjøper visse varer.


I senere tid er forskerne blitt mer og mer opptatt av at mennesker ikke reagerer på samme måte overfor de samme stimuli. Her kan vi også tenke på forskjellen mellom det beskrivende kulturbegrepet og det dynamiske kulturbegrepet. Ifølge den dynamiske kulturforståelsen kan man ikke helt forutsi hvordan mennesker reagerer bare ved å ha kjennskap til vedkommendes kulturelle bakgrunn. Kulturen kan ikke avgrenses og forutsies, derimot er kulturen ifølge den dynamiske forståelsen det som et menneske gjør gjeldende i en gitt situasjon. Mottakerens rolle og kulturbakgrunn blir viktig for å forstå hvordan mennesker oppfatter en melding. Mennesker forhandler kultur i kulturelle møter.

Vi skal se på en modell som i større grad tar hensyn til den dynamiske forståelsen av kultur. Den viser også tydelig hvilke komplikasjoner som oppstår når avsender og mottaker tolker hverandre ut fra ulike kulturelle ståsted – det vi kan kalle ulike kulturelle referanserammer. Modellen er utviklet av Øyvind Dahl i hans bok: Møter mellom kulturer (Dahl 2001:661).

You are missing some Flash content that should appear here! Perhaps your browser cannot display it, or maybe it did not initialise correctly. Download player
Kulturfiltermodellen
 

 

Her ser du en avsender og en mottaker. Avsenderen har (eller gjør gjeldende) en kulturell bakgrunn, her illustrerert som et firkantet kulturfilter. Mottakeren har (eller gjør gjeldende) en kulturell bakgrunn som vi viser med et trekantet kulturfilter. (For enkelhets skyld kaller vi her avsenderen for ’han’ og mottakeren for ’hun’.)

Hva mener vi med et kulturfilter?

Vi kjenner uttrykket: ”Vi ser gjennom kulturelle briller.” Med det mener vi at vårt syn blir farget av de brillene vi ser verden med. Brillene fungerer som et filter. Men brillene kan vi ta av og på; det kan vi ikke med kulturfilteret. Det er en del av personligheten, derfor har vi tegnet dem innenfor sirklene, som representerer henholdsvis avsender og mottaker. Selv om jeg kler meg annerledes og lærer andre språk, er jeg fortsatt meg selv.

Våre kulturfiltre er farget av oppvekst og erfaring, våre foreldre, søsken, venner, de mennesker vi har møtt like til i dag.

Våre kulturfiltre er heller ikke statiske og uforanderlige; de er dynamiske. Vi utsettes stadig for nye påvirkninger, vi møter nye mennesker, vi lærer andre språk, vi påvirkes av reklame, musikk og film. Derfor har vi tegnet disse kulturfiltrene med en stiplet linje.

Våre kulturfiltre kan tilpasses. Vi har evnen til å ”klatre over våre egne horisonter og strekke oss inn i andres” (Larsen 19842). Vi kan lære nye språk, firkantfilteret kan tilpasse seg trekantfilteret ved å lære trekantspråk og trekantens kulturelle koder. Tilsvarende kan mennesker med trekantfilter lære firkantspråk og firkantkulturens kulturelle koder. Dette gir også en grunn til å tegne filtrene med stiplet linje.

Intendert mening og mottatt mening

Tenk deg nå at avsenderen (han) har en idé eller en tanke han ønsker å formidle til mottakeren (hun). Vi kan kalle denne sirkelen ’intendert mening’. Det er denne han har til intensjon å sende til henne. (se animasjonen)

For å kunne sende denne ’meningen’ må avsenderen formulere den i et språk eller et kroppsspråk (ord, lyd, ansiktsuttrykk, håndbevegelse, handling) slik at det kan sendes eller observeres av mottakeren. Det illustreres på modellen med en pil fra ’intendert mening’ gjennom kulturfilteret og videre ut av sirkelen. Det som kommer ut er en firkant. Uansett hva som er tenkt eller intendert (her illustrert med en sirkel), så er det som kommer ut en firkant, fordi tanker og idéer må formuleres i et språk slik at det kan sendes og gjøres tilgjengelig for andre personer. (Se animasjon)

Det som kommer ut kan være et verbalt tegn, altså språk, lyd, men det kan også være et ikke-verbalt tegn, kroppsspråk, klesdrakt, osv. (se animasjonen)

Nå kunne vi tenkt oss at denne pilen bare fortsetter til mottakeren slik som i den klassiske kommunikasjonsmodellen. Men da får vi en ’injeksjon’, en stimulus-respons-modell. Den neste pilen kommer derfor kanskje som en liten overraskelse:

Den kommer ikke fra avsenderen, men fra mottakeren. Det er mottakeren som må ’ta inn’ tegnet og avkode (fortolke) det gjennom sitt kulturfilter. Dersom hun ikke gjør det, blir det ingen kommunikasjon. Hun må lytte, se, føle, lukte, eller smake – kort sagt: hun må bruke sansene for å ta inn tegnene/meldingene fra avsenderen. Så må disse tolkes ut fra hennes kulturelle bakgrunn, dvs. hun ’siler’ informasjonen gjennom sitt kulturfilter. (se animasjonen)

Når mottakeren har avkodet (fortolket) meldingen, finner den plass i hennes hjerne som ’mottatt mening’, her illustrert med en trapes, en litt klemt firkant fordi den har passert gjennom hennes trekantete kulturfilter. (se animasjonen)

Hvis vi sammenlikner det som var ’intendert mening’ hos avsenderen med det som er ’mottatt mening’ hos mottakeren, ser vi at det har skjedd mye på veien. Sirkelen representerer den ’intenderte meningen’. Den ble en firkant når den ble sendt gjennom firkantfilteret og kom ut som en firkant. På mottakersiden er firkanten blitt ’skviset’ gjennom trekantfilteret slik at den er blitt en litt klemt firkant – et trapes. Det er et bilde på at mottakeren mottar ut fra sitt eget kulturelle ståsted og tolker ut fra egne kulturelle forutsetninger.

Det som her har skjedd, kan vi oppsummere i fire punkter:

1. Tenkt (intendert) mening er bare kjent for avsenderen.
2. Sendt melding er innkodet gjennom avsenderens kulturfilter.
3. Mottatt melding blir avkodet gjennom mottakerens kulturfilter.
4. Mottakerens mening er ikke nødvendigvis lik avsenderens mening.

Vi har tidligere sagt at vi kan sende meldinger, men ikke meninger. Det er mottakeren som gir mening til den meldingen som hun mottar. Det gjør mottakeren helt suverent, ut fra den kulturelle referanserammen hun har tilegnet seg. Mottakeren mottar på sine egne premisser, kan vi si. Ofte skjer det et tap i forhold til det som blir sendt, men det kan også hende at mottakeren legger noe til for sin egen regning når hun forsøker å forstå hva den andre formidler.

Mottakeren er ikke en passiv postkasse, men en aktiv meningskonstruktør som henter elementer til konstruksjonen både fra tidligere erfaring, fra forståelse av omgivelser (kontekst), fra følelser og relasjoner for den andre personen, og selvsagt fra innkommende signal eller tegn (Dahl 2001:673). Meningene finnes bare i menneskene, ikke i kanalen. I kanalen mellom de to partene er det bare data. Det er menneskene som tilskriver meldingen mening.
 

Betydning av relasjoner

Betydningen av innbyrdes relasjoner kan vi illustrere med en oval. Er det en relasjon av tillit eller mistillit? Det kan være viktig for hvordan kommunikasjonen blir oppfattet. Tenk for eksempel på kommunikasjonen mellom israelere og arabere i Midtøsten. (se animasjonen)

De følelsesmessige relasjonene kan spille en viktig rolle for hvordan tegnene eller signalene blir tolket. Tenk for eksempel på hvordan Muhammed-karikaturen fra Jyllandsposten i Danmark ble mottatt i Midtøsten for noen år siden. Der ble den tolket som blasfemi – hån av profeten Muhammed og dermed gudsbespottelse.

Betydning av kontekst

Også konteksten er viktig. Rundt hele modellen har vi tegnet en stor ellipse som angir kontekst: innflytelse fra omgivelser, situasjonen, miljøet, osv. Hvordan sending og mottaking skjer, avhenger ofte sterkt av hvilken kontekst kommunikasjonssituasjonen foregår i. Er det en fortrolig samtale i en sofa, en offentlig tale, eller er det lesing av en avisartikkel på bussen? (se animasjonen)
 

Forståelse av melding

Selv om både avsender og mottaker tror at de forstår hverandre, og tror at de tilskriver de samme meninger til det som blir sendt, kan det godt tenkes at de har forstått samme melding (tegn, signal) på høyst forskjellige måter, slik som vi så når to parter skulle få forståelse av hva slags katt den ene parten hadde. Og nå snakker vi ikke om innholdet, men om forståelsen av meldingen. De kan godt være uenige om saken, men poenget her er hvorvidt de forstår hva den ene eller den andre tilskriver av betydning og mening. Kulturfiltrene kan føre til at den mening mottakeren til slutt tilskriver avsenderens melding, er helt annerledes enn det avsenderen hadde til intensjon å sende.

Det kan synes som modellen er ganske komplisert, men om du går gjennom den ledd for ledd, er det trolig at du vil gjenkjenne mange situasjoner fra dagliglivet. Egentlig burde den vært enda mer komplisert, fordi vi ofte er både avsendere og mottakere på en gang. Den prosessen som her er tegnet fra venstre mot høyre, foregår samtidig fra høyre mot venstre. Vi kunne tegnet en speilvendt versjon av modellen og lagt den oppå den første.

En speilvendt modell legges oppå den første. Mye av poenget er at den pågående prosessen bidrar til å etablere et meningsfellesskap – en felles forståelse. (se animasjonen)

Eksempel:
Som en illustrasjon av modellen skal jeg ta med et eksempel jeg selv opplevde da jeg var rektor ved en lærerskole på Madagaskar (Dahl 2001:694). En dag kom en student inn på kontoret, og følgende episode utspant seg (litt forkortet):

Kontekst: rektors kontor. Innbyrdes relasjoner: forholdsvis nøytrale, men ulik status som henholdsvis rektor og student.

Student (fortvilet ansiktsuttrykk):
– Jeg må be om fritak fra skolen fordi min mor er død. Jeg må hjem til begravelsen som skal finne sted allerede i morgen!
Rektor (medfølende blikk):
– Det var sørgelig å høre. Selvsagt skal du få fri. Bli hjemme så lenge du trenger det og tenk på familien din.

En tid etterpå var studenten tilbake på skolen og deltok i undervisningen igjen. Men så en dag var han tilbake på rektors kontor enda mer fortvilet enn forrige gang:

Student (fortvilet ansiktsuttrykk):
– Jeg må be om fritak fra skolen igjen, fordi min mor er død. Begravelsen blir allerede i morgen!
Rektor (med overrasket blikk, studenten hadde jo allerede begravd sin mor!):
– (?)
Student (observerer rektors nonverbale overraskelse, ansiktet røper stor fortvilelse):
– Denne gangen er det min egen kjødelige mor, hun som har født meg!
Rektor (ansiktet uttrykker forståelse og usikkerhet):
– Selvsagt skal du få fri, men du må forklare meg litt nærmere hvem din forrige mor var, hun som allerede er begravet.
Student (lettelse, forstår at rektor ikke forstår):
– Det var søster til mor, den eldste. Hun er også min mor …

Episoden viser at jeg i mottakerposisjonen satt med mitt norske kulturfilter og avkodet (tolket) ordet ’mor’ slik jeg ville gjort det på norsk. Jeg glemte, selv om jeg visste det, at neny (mor) også kan bety mors eller fars søstre – altså dem vi kaller tanter.

På gassisk brukes vanligvis samme ordet, neny, dersom det ikke er nødvendig å presisere. I storfamilien har man flere mødre og flere fedre, nemlig brødre til far eller mor. Studenten på sin side uttrykte seg helt korrekt (men kanskje ikke presist) ut fra sin kulturelle referanseramme.

Ved senere anledninger passet jeg på å spørre nærmere. Når en av studentene sa han skulle reise til hovedstaden og besøke sin bror, spurte jeg: “Hva slags bror er det?” Og svaret kunne for eksempel være: “Han er sønn til søster til mor.”

Dette eksemplet er ikke bare et eksotisk eksempel fra Madagaskar. Familiebetegnelser kan varierer fra kultur til kultur, og kan også forårsake misforståelser i Norge. Hvor mange ansatte på norske sosial- og trygdekontorer eller i andre etater kommer på å stille slike spørsmål når temaet for eksempel er familiegjenforening? Hva vet en norsk sosialkurator eller en funksjonær i fremmedpolitiet om lokale slektskapsbetegnelser?

Det enkleste er å behandle saken helt formelt og slå opp i det norske lovverket for å se hvilke bestemmelser som gjelder i slike saker. Hva sier loven når det gjelder mor, bror, osv. Jo, når det dreier seg om rett oppadstigende, eller rett nedstigende linje, er familiegjenforening mulig. Men her kan det lett bli gjort feil i forhold til norsk lov.

Ovenstående eksempel viser at det ofte er altfor lett å tenke at de ordene som brukes, dekker nøyaktig de samme begrepene som de norske ordene. Selv om innvandreren snakker norsk, er begrepene oftest direkte oversatt fra morsmålet. En tante vil da hete “mor” på norsk, onkel blir “far”, søskenbarn vil være “brødre” og “søstre”.

Når Utlendingsdirektoratet (UDI) oppdager ved hjelp av DNA-test at den som kom ikke var ’mor’, eller ’sønn’, kan vedkommende lett bli beskyldt for å være løgner og bedrager, en person som forsøker å utnytte det norske sosialsystemet. Men det kan altså hende at hele misforståelsen beror på en manglende kunnskap om elementære forhold i interkulturell kommunikasjon.

Det er viktig at vi ved bruk av denne kulturfiltermodellen ikke oppfatter kulturfiltrene som altfor rigide. Dersom vi tenker på kultur ut fra det beskrivende kulturbegrepet, er det lett å tenke seg at en bedre forståelse av den andres kulturfilter ville hjelpe oss til å skjønne hvordan den andre forstår og tolker. Og det er sant et stykke på vei, men som vi har sagt tidligere: det er ikke mulig å forutsi nøyaktig andre menneskers måte å tenke og handle på. Dersom vi har fokus på det dynamiske kulturbegrepet, vil vi lettere forstå hvordan et menneske bruker sin kultur og gjør visse kulturelle elementer gjeldende i en bestemt kulturelt møte. Det gjelder enten det er to nordmenn som kommuniserer eller en nordmann og en utlending, en fisker og en jurist, en lærer og en elev, eller en mann og en kvinne.

Oppgaver

Oppgave til "Kulturfiltermodellen" 

Oppgaver
Relatert innhold