Fagstoff

Kommunikasjonsmodeller og forståelse

Publisert: 12.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sjakkspillere. Foto.Sjakkspillere 

En modell er en forenklet fremstilling av en sammenheng som ofte er mye mer komplisert. Dersom vi leter etter kommunikasjonsmodeller, kan vi finne mange forskjellige fremstillinger av hva som er viktig i en kommunikasjon1 . Alle forteller de noe om virkeligheten, men ingen forteller alt. Det kan likevel være nyttig å studere slike modeller som gir oss et innblikk i kommunikasjonsprosessen.

En modell er på en måte en billedlig fremstilling av en teori. Vi skal nå formidle grunnleggende kommunikasjonsteori ved hjelp av en kommunikasjonsmodell. Vi skal også se hva det betyr å forstå og misforstå, og hva som ligger under manglende forståelse.

Den klassiske kommunikasjonsmodellen
Den klassiske kommunikasjonsmodellen viser oss de grunnleggende elementene i en kommunikasjonsprosess.

Kommunikasjonsmodell. Illustrasjon.Den klassiske kommunikasjonsmodellen  

Modellen viser en avsender som sender tegn/melding til en mottaker. Avsenderen innkoder sitt budskap i tegn/melding, mottakeren avkoder tegn/melding og mottar et budskap. Mottakeren gir tilbakemelding som igjen må tolkes av avsenderen. Det hele kan forstyrres av støy.

Prosessmodellen
Den klassiske modellen har dannet utgangspunkt for det vi tradisjonelt kaller prosessmodellen.

Prosessmodellen. Illustrasjon.Prosessmodellen 

Opphavet til navnet på modellen er det sterke fokuset på prosessen – hvordan informasjonen flyter fra sender til den når mottaker.

Vi skal se nærmere på de ulike elementene i modellene:

Avsender er den som sender meldingen. Avsenderen kan også kalles sender, kilde eller kommunikator. For å sende meldingen må avsender innkode (eller kode) det han/hun ønsker å formidle i et tegn eller en melding som blir sendt. 

Innkoding er altså avsenderens forsøk på å gi innholdet i sine tanker og meninger et uttrykk som gjør det mulig å sende meldingen.

Tegn/melding er det som blir sendt. I dette læreverket skjelner vi mellom budskap og tegn/melding. Et budskap (engelsk: message) oppfattes oftest som meningsfylt. Men det vi sender, må tolkes av den andre parten, og det er ikke sikkert at han/hun forstår tegnet eller meldingen på samme måte som avsenderen. Derfor understreker vi her at det vi sender, egentlig er bare tegn.

Tegn er det som formidles i en kommunikasjonsprosess (ord, lyd, visuelle impulser, bilder, kroppsspråk, atferd, m.m.). Et tegn står for noe annet enn seg selv. Eks.: ”Rødt lys” betyr ”stopp”, ”vise fingeren” er et tegn for forakt.

Melding er flere tegn som er satt sammen i en rekkefølge – en sekvens. Dersom vi setter flere tegn sammen, som vi gjør når vi skriver, kan vi kalle det en melding. Også når vi snakker, setter vi flere lyder (ord) sammen. I motsetning til et budskap behøver ikke en melding å være tilskrevet mening.

Budskap er tegn/melding som er tilskrevet mening.

Mottaker er den som mottar meldingen. Han/hun vil oftest forsøke å forstå hva meldingen innebærer. Det gjør mottakeren ved å avkode (fortolke) det tegn eller den melding vedkommende mottar. Mottakeren kan også kalles respondent.

Avkoding er da mottakerens forsøk på å tilskrive mottatt tegn eller melding en mening ut fra sitt ståsted. For å gi mening til tegnet eller meldingen bruker han/hun sin tidligere erfaring, språk og kontekst (omgivelsene for kommunikasjonen).

Tilbakemelding er umiddelbar respons fra mottakeren på den mottatte meldingen. Når han/hun gir respons, blir mottaker avsender og avsenderen mottaker. Det som sendes, er også tegn/melding, og det må avkodes av mottakeren.

Støy er forstyrrende elementer i kommunikasjonen. Det kan være lyd, som ordet uttrykker, men i kommunikasjonsteori brukes ordet støy også om andre elementer som kan påvirke prosessen. Det kan for eksempel være for varmt eller for kaldt i rommet, noe merkelig med klesdrakten til den andre, eller at andre ting fanger oppmerksomheten slik at det som skal formidles, blir forstyrret.

Kommunikasjonsmodell. Illustrasjon.Kommunikasjonsmodell 2  

Koder er meningssystemer som tegnene er organisert inn i. Systemene inneholder regler for hva tegnene skal bety, hvilken mening som skal tilskrives tegnene, og hvordan de skal forstås i forhold til hverandre. Slike kodesystemer er kulturbestemt. Dette skal vi komme tilbake til.

For at en avsender skal kunne formidle noe, må han/hun uttrykke sine tanker (meninger) i et språk (ord, lyder, ytringer) eller i et kroppsspråk (mimikk, håndbevegelser, oppførsel og handlinger) som kan sendes.

Ung jente med mobiltelefon sender SMS. Foto.Vi bruker et eget språk når vi skriver sms 

Signal er et intendert tegn, altså et tegn som avsenderen har til intensjon å sende. Det er villet og ønsket og har en hensikt. Når du vinker på noen, er det et signal du sender for at vedkommende skal komme til deg.

Symptom er et ikke-intendert tegn som for eksempel rødming. Et slikt tegn er ikke sendt med hensikt. Psykiske og fysiske tilstander i øyeblikket – sinne, glede, smerte, kulde – kan gi symptomer som ikke nødvendigvis er ment som tegn.

Mening er ikke i tegnet selv, men i avsenderens eller mottakerens fortolkning av tegnet, den mening han/hun tilskriver tegnet. Meldinger kan sendes, men ikke mening.

Kanal er det som formidler meldingen. Kanalen kan være organisk (det som formidler sansning: øre, øyne, hud, tunge, nese) eller fysisk (luften i klasserommet, telefonledning, radio), direkte (ansikt til ansikt) eller indirekte (med mellomledd, tolk, radio, bilde). Når vi snakker i en telefon, eller sender tekstmeldinger, bruker vi en indirekte kanal som er basert på elektronisk overføring.

 

Oppgaver

Forsøk til "Kommunikasjonsmodeller" 

Oppgaver til "Kommunikasjonsmodeller og forståelse"

 

Les mer

Her kan du blant annet lese mer om prosessmodellen

Kommunikasjonsmodeller