Veiledning til årsplan / Planlegging av naturfagundervisningen

Feltarbeid.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Planktonstudier i mikroskop.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Garnsetting til prøvefiske
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Podsolprofil.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Elgbeite om vinteren
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Enzymvirkning.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Digitalt skolearbeid.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

PC som hjelpemiddel i undervisningen.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

 

Vår med lauvsprett og eksamenstid.
Opphavsmann: Kristin Bøhle

Undervisningstimer per skoleår (årstimer)

Utdanningsdirektoratet: Læreplan i naturfag.   

Andre arrangement (inkludert tentamen og eksamen) vil bruke av dette årstimetallet, slik at det reelle antallet undervisningstimer i faget blir mindre.
Fridager, ferier og ulike arrangement kommer til ulike tidspunkt på skolene. Våre planer er derfor ment som en rammeplan som kan justeres etter lokale forhold.

Tid per hovedområde / Framdrift

Den anbefalte tida vi har satt av til hvert hovedområde, tar utgangspunkt i at man skal ha jobbet med alle hovedområdene før midten av mai. Mengden forsøk, ekskursjoner, prosjekt med mer, som man legger inn i undervisninga, vil påvirke behovet for tid til hovedområdet.
Forskerspiren er i stor grad integrert i alle hovedområder, men en del emner har vi valgt å plassere i eget hovedområde. Hvis man ønsker å bruke innholdet i forskerspiren parallelt med andre hovedområder, er det selvfølgelig mulig.

Det må beregnes tid til repetisjon og vurdering mellom hvert hovedområde innen denne planen.

Siden mai og juni preges av avbrekk, bør man ha vært gjennom alle hovedområdene før mai.
Mai / juni er godt egnet til å jobbe med fagstoffet på nye måter, gjerne på tvers av hovedområder og faggrenser. Dette kan gi bedre helhetsforståelse og større perspektiv.
Eksempel: Ekstra forsøk, feltarbeid, prosjekt, elevforedrag, repetisjon, vurdering og trening til muntlig eksamen (den valgte eksamensmodellen).

Ulike utdanningsprogram og valg av hovedområder

Utdanningsdirektoratet: Læreplan i naturfag. 

• Yrkesfaglig VG1: Sitat U.dir.: Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha deler av læreplanen for Vg1 som omfatter følgende hovedområder og kompetansemål: 
  Forskerspiren  (kompetansemålene 1 og 3) 
  Bærekraftig utvikling (kompetansemålene 4, 5, 6, 7 og 8) 
  Energi for framtiden (kompetansemålene 1, 2 og 5) 
  Ernæring og helse (hele hovedområdet)
• Påbygning VG3: De tre hovedområdene som ennå ikke har hatt: Sitat U.dir.: Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram og de med fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, som ønsker generell studiekompetanse, følger resten av læreplanen for Vg1.
• Studieforberedende VG1 skal følge hele læreplanen for naturfag, altså velge alle hovedområdene.

Rekkefølge av hovedområdene

Hovedområdene kan velges i den rekkefølge man ønsker, men …

• ”Bærekraftig utvikling” (økologidelen), bør av hensyn til feltarbeidet tas tidlig på høsten i store deler av landet. Ved tilpasning til lokale planer, kan man selvfølgelig plassere feltarbeidet vinter eller vår.
• ”Forskerspiren” inneholder mange grunnleggende tips om arbeidsmetoder, og bør av den grunn komme tidlig i skoleåret.
• ”Ernæring og helse” belyser tema som kan være nyttig bakgrunn for bioteknologikapitlet. Av den grunn anbefaler vi ”Ernæring og helse” før ”Bioteknologi”.

Mengden med forsøk og feltarbeid

Læreplanen viser med sine kompetansemål at eksperimentalt og undersøkende arbeid skal ha en sentral plass i undervisningen. Antall eller tid som skal brukes til slikt arbeid er ikke gitt.

Aktualisering av teori

Erfaringer tilsier at elevaktiviteter bør prioriteres. Elevenes egne observasjoner og muligheter for ”forskning” har stor betydning for interesse, faglig forståelse og engasjement.
Hvis man klarer å gi rom for undring og drøfting av det man ser og erfarer under demonstrasjoner og elevforsøk, vil teorien gi mer mening og bli lettere å forstå.

Tilpasning til lokale læreplaner

Årsplaner og periodeplaner her kan brukes som utgangspunkt når man vil tilpasse til lokale forhold og klassens/skolens prioriteringer. Både årsplaner og periodeplaner finnes vedlagt både som pdf og tekstdokument som kan bearbeides.
Yrkesfag og påbygning skal ha tre av de 6 hovedområdene. Årsplanen må derfor justeres etter lokale behov.
Årsplanen er god å ha når man skal planlegge tidsbruk på lengre sikt.
Periodeplaner er derimot mer anvendelig som utgangspunkt for lokal tilpasning og detaljplanlegging. Disse vil bli fullført parallelt med lærestoffet.

Lykke til!
Hilsen Naturfagredaksjonen, NDLA