Fagstoff

Artikkel

Publisert: 07.01.2010 (09:33), Oppdatert: 06.12.2016 (09:05)

Forsiden til Journal des Scavans. Foto.   

Le Journal des Scavans var det første vitenskape- lige tidsskriftet i Europa. Det kom ut for første gang i 1665. Navnet uttales lø sjornal de savå.

 

Artiklene som stod på trykk i de første tids- skriftene, var formet som brev som forskerne sendte til redaktørene.

 

På 1800-tallet fikk artikkelen sin faste disposisjon. Kildehenvisninger var nå blitt en selvsagt ting.

 

De vitenskapelige artik- lene ble dessuten kritisk vurdert før de ble trykt. Redaksjonskomitéen bestod av fagfolk som gikk god for artikkelen når de tillot at den ble trykt.

 

Resonnere:

tenke, overveie, disku- tere; trekke fornuftige slutninger; av fransk raison(= fornuft; årsak, argument)

En sjanger i mange varianter

Artikkelen er en av de sakprosasjangrene vi oftest støter på, både på skolen og i arbeids- og samfunnsliv. Den er en typisk skriftlig sjanger der kravet om saklighet står sentralt. Vi finner ulike varianter av artikkelen i bøker, aviser, tidsskrifter, oppslagsverk og brosjyrer – på papir og på nett.

Ulike formål

Noen artikler har som viktigste formål å informere og opplyse. Leksikonartikkelen og nyhetsartikkelen i avisa er gode eksempler på dette.

Men ofte er hensikten like mye å overbevise. En medisinsk forsker kan for eksempel skrive en artikkel om nye oppdagelser i kreftforskningen og gå inn for en bestemt type behandling av sykdommen. En litteraturviter kan skrive en artikkel om ukjente sider ved Knut Hamsuns forfatterskap, og argumentere for en ny tolkning av verkene hans.

Det finnes også artikler som i større grad legger vekt på å kritisere, underholde eller skape debatt. Aviskommentaren er et typisk eksempel her.

Ulike målgrupper

Mens enkelte artikler er skrevet av og for fagfolk – for eksempel en vitenskapelig artikkel i et fagtidsskrift –, er andre artikler skrevet for "alle". Eksempler på dette er nyhetsartikler i avisene, eller såkalte populariserte fagartikler i populærvitenskapelige tidsskrift eller i aviser.

Journalistisk eller vitenskapelig artikkel?

Vi kan dele artiklene inn i ulike undersjangrer, avhengig av mål- gruppe, språklig stil, bruk av kilder og referanser, og av hensikten med teksten. Et vanlig hovedskille går mellom journalistisk og vitenskapelig artikkel.

  • Den vitenskapelige fagartikkelen har strenge krav til klarhet og etterprøvbarhet, til ryddig struktur og bruk av kilder og referanser. Påstander skal begrunnes og underbygges, og forfatteren må gjøre det tydelig hva som er egne tanker og hva som er hentet fra andres tekster. Vi kaller gjerne denne typen artikkel for en resonnerende tekst: Teksten skal vise resonnementet eller tankerekken som fører fram til konklusjonen.
  • En variant av den vitenskapelige artikkelen er den populariserte fagartikkelen. Her er gjerne mottakergruppen bredere, og det stilles ikke krav om referanser.
  • Den journalistiske artikkelen behøver ikke oppfylle like strenge krav til oppbygning og referanser som fagartikkelen. Men også journalister må forholde seg til krav om saklighet, ryddig argumentasjon og redelig bruk av kilder.

Wikipedia. Logo.Wikipedia-logo  

Wikipedia: artikkeldugnad

En variant av artikkelen som etter hvert har fått mange skribenter og lesere, er leksikonartikler på Wikipedia. Her skriver fagfolk og amatører om hverandre. Mange artikler har én forfatter, men noen har også flere.

Mange artikler er faglig solide og velskrevne og overholder kravene til sjangeren leksikon-artikkel. Andre er mer mangelfulle.

Oppbygning: Fisk eller Pyramide

En artikkel bør ha har en ryddig og logisk oppbygning. Som oftest benyttes den såkalte Fisken som modell for oppbygningen. Dette vil si at teksten har en tredeling med en informerende innledning (hode), en utdypende hoveddel (kropp) og en konkluderende avslutning (hale). Teksten er videre delt opp i avsnitt som markerer overgangen fra ett moment til et annet.

Unntaket fra denne organiseringen finner vi i nyhetsartikkelen, som har den såkalte omvendte pyramiden som struktur. Her er det et poeng at det viktigste kommer først, mens mindre viktig informa- sjon kommer til slutt. Dette har to årsaker: Avislesere skal raskt kunne får med seg det viktigste, selv om de ikke leser hele teksten. Og "desken" i avisen kan noen ganger være nødt til å korte ned teksten på grunn av plassmangel. Da er det en konvensjon (fast regel) at det kuttes bakfra.

En vanlig teksttype i skolen

Artikkelen er den vanligste sjangeren elever skriver i skolen, både i norskfaget og i andre fag. Enten du holder på med en artikkel om realismen eller gjør rede for forskjellen mellom islam og kristen- dom, er det en såkalt fagartikkel du skriver.

Fagartikkelen har stort sett de samme sjangertrekkene som den vitenskapelige artikkelen: Du behandler en sak eller et emne på en saklig og strukturert måte. Også i fagartiklene du skriver på skolen bør du bruke kilder, både for å få et fyldigere og bedre innhold for å styrke din egen argumentasjon.

Spørsmål


  1. Nevn ulike typer artikler.
  2. Nevn noen sjangertrekk som er felles for alle slags artikler.
  3. Artikler kan ha ulike formål. Gi eksempler!
  4. Hvor synlig er forfatteren i
    • en leksikonartikkel
    • en vitenskapelig fagartikkel
    • en aviskommentar
  5. Hva betyr ordet å resonnere?
  6. Hvilke krav stiller vi til den vitenskapelige artikkelen?
  7. Hva er en popularisert fagartikkel?
  8. Hvordan skiller nyhetsartikkelen seg fra fagartikkelen?
  

 

Kilder

Les mer

Grepstad, Ottar (1997) Det litterære skattkammer.

Sakprosaens teori og retorikk, Oslo, Det Norske Samlaget.

Skovholt, Marianne og Aslaug Veum (2005) Nøkler til norsk, Basis 1, Oslo, NKI Forlaget.

Tønnesson, Johan L. (2008) Hva er sakprosa, Oslo, Universitetsforlaget.

skjul
Relatert innhold

Generelt