Fagstoff

Stress og stressrelaterte lidelser

Publisert: 01.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Fysisk stress

innebærer at kroppen blir utsatt for fysiske belastninger. En idrettsutøver utsetter ofte sin kropp for fysisk stress og må hvile for å la kroppen ta seg inn igjen.

 

Psykologisk stress

 

Oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. Psykologisk stress kan også oppstå som følge av traumatiske opplevelser.

 

En syk mann kniper øynene sammen. Foto.Stress kan gjøre oss syke  
 
Langt fra alle påvirkes av stress

Stresset ung kvinne

Stress er et uttrykk vi bruker ofte, uten at vi alltid har tenkt på hva det egentlig betyr. Vi forbinder det med å ha mye å gjøre eller mye å tenke på. De fleste tåler dette godt, men dersom vi er utsatt for mye stress over lang tid, kan det medføre helseproblemer.

Det at vi har evne til å bli stresset, er positivt. Kroppen forbereder seg på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men det gjør derimot stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid.

Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom stress og sykdom. På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen. Dette er det også vanskelig å forske på fordi det vil være etisk uforsvarlig bevisst å utsette mennesker for alvorlige stressende opplevelser.

Ut fra hvordan ulike grupper av mennesker lever og den generelle forekomsten av sykdommer, mistenker vi likevel at det kan være en sammenheng mellom stress og sykdom. Men det er store individuelle forskjeller, og noen kan ha det vi kaller en stresset tilværelse over lang tid uten å bli syke.

Hva er stress?

Psykisk stress kan oppstå på bakgrunn av svært forskjellige hendelser:

  • å pleie en dement ektefelle
  • å miste noen som står en nær
  • tap av funksjonsevne
  • økonomiske bekymringer
  • en for krevende arbeidssituasjon
  • vanskelige etiske dilemma eller indre konflikter
  • å være seksuelt misbrukt

Travel helsearbeider med brett  

Den som arbeider i helse-, sosial- og oppvekstsektoren, vil noen ganger oppleve at det er mye å gjøre, og at dette går på bekostning av hvor god omsorg og service de kan yte til sine brukere. Dette er en stressende opplevelse, og den må håndteres profesjonelt. Hos noen kan dette føre til sykdom.

Symptomer

Det er naturlig å bli sliten og å bli opplagt igjen etter å ha hvilt seg. Når vi derimot ikke får hvilt oss, eller fortsatt er sliten etter å ha hvilt, kan det være et tegn på usunt stress. Følgende kan også være symptomer på stress:

  • følelsesmessig ustabilitet
  • trang til å gråte
  • manglende konsentrasjon
  • vedvarende tretthet
  • irritabilitet
  • hjertebank
  • søvnvansker
  • magesmerter
  • hodepine

Forebygging og behandling

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på som reduserer de negative følelsene, er viktig. Likevel vil regel nummer en være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

  • bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
  • be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
  • si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
  • tenke positivt og løsningsorientert
  • sette ned tempoet og fire på kravene der det er mulig
  • ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
  • søke medisinsk hjelp om nødvendig
  • si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
  • bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
  • ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

Det er viktig å være føre var og ta tak i problemene tidlig. Når en person har opplevd stress over lang tid, kan veien tilbake være lang. Mange er lite flinke til "å lytte til kroppen" og kan stå for lenge i en stresset situasjon. Dersom en har utviklet sykdom som følge av stress, må disse selvsagt behandles som de sykdommene de er.

Hormoner er kjemiske stoffer som produseres i endokrine kjertler. Et eksempel er adrenalin, som produseres i binyremargen. Hormonene slippes ut i blodet og påvirker kroppens øvrige organer.

Stresshormoner er en betegnelse vi bruker om hormoner som skal forberede kroppen på yte litt ekstra når det kreves. Disse hormonene fører til

  • økt hjertefrekvens
  • at mer blod ledes til musklene
  • økt lungeaktivitet
  • økt utskilling av glukose fra lever og muskler
  • senket immunforsvar
Dette er viktige prosesser som er nyttige i utgangspunktet, men de er ikke sunne dersom de pågår hele tiden. Kroppen kan ikke være i beredskap hele tiden uten at det går utover noe.
Det er derfor sannsynlig å anta at vedvarende stress kan føre til at vi blir syke.

Jente ligger på gresset med prestekrage over det ene øyet. Foto.  

Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom stress og sykdom. På tross av at det er en utbredt oppfatning blant folk flest at psykologisk stress fører til sykdom, er ekspertene og forskerne mer usikre på denne sammenhengen. Dette er det også vanskelig å forske på, fordi det vil være etisk uforsvarlig å bevisst utsette mennesker for alvorlig stressende opplevelser.

Stress kan føre til sykdom på grunn av det som skjer i kroppen når vi er stresset. Stress fører gjerne til negative følelser som angst og depresjon, og disse følelsene fører til at hormonsystemene i kroppen aktiviseres.

Stress og depresjon

  • Det er beregnet at 20-25% av mennesker som opplever større stressfylte hendelser, vil utvikle depresjon.
  • Det er vist at økt stress også påvirker forløpet av en depresjon - den blir mer langvarig, symptomene forverres, og det kommer hyppigere tilbakefall.
  • Studier viser også at stressfylte hendelser som opptrer samtidig med behandling, demper effekten av behandlingen.

Stress og hjerte- og karsykdom

Befolkningsstudier viser at mennesker som opplever mye stress, har økt risiko for hjertekarsykdommer og død. Risikoen for å utvikle hjertekarsykdom på lengre sikt har også økt blant friske personer som

  • opplever traumatiske hendelser, for eksempel et barns død
  • er utsatt for emosjonelt, seksuelt eller fysisk misbruk tidlig i livet
  • rammes av naturkatastrofer og krig

Personer som tidligere har hatt hjertekarsykdom, har økt risiko for ny sykdom når de opplever stress, er overarbeidet, har ekteskapsproblemer eller er sosialt isolerte.

Stress og kreft

Eksperimentelle studier på dyr har vist at stress bidrar til oppståelse, vekst og spredning av visse svulsttyper.

Stress og andre sykdommer

Det synes å være klar sammenheng mellom HIV/AIDS og stress. Andre tilstander der bevisene for sammenheng er økende, er hos pasienter med øvre luftveisinfeksjoner, astma, herpesinfeksjoner, autoimmune sykdommer og sårtilheling.

 
Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig

Tverrfaglig

Generelt