Fagstoff

Tegneserier

Publisert: 10.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Virkemidler

På disse sidene kan du lære om en rekke visuelle virkemidler i tegneserier:

 

  • Ruter
  • Bobler og effektlyder
  • Bildeutsnitt
  • Bildevinkel
  • Subjektivt bilde
  • Forgrunn og bakgrunn
  • Visuelle overdrivelser

Oppgaver til fagstoffet finner du sist i kapitlet.

 

 

Tegneseriestripe PondusTegneserier

 

En sammensatt tekst

Tegneserien er en sjanger som kombinerer bilde og tekst for å fortelle en historie. Det fins også noen få tegneserier som består av bare bilder. Tegneserien har utviklet seg i samspill med andre beslektede mediesjangrer som film og TV.

I Norge har vi flere kjente og dyktige serieskapere, som også får publisert seriene sine i utlandet. Frode Øverli (Pondus) og Lise Myhre (Nemi) er to av disse.

Les mer

Litt historikk

De første seriene var striper i aviser på 1890-tallet. Teksten stod den gang gjerne i et felt under tegningene. I serieheftene som dukket opp på 1930-tallet, fikk tegneseriene et avansert sett med virkemidler for å skape gode fortellinger.

Det var i USA de første seriene ble gitt ut, men etter hvert kom de europeiske landene etter. Særlig i Belgia og Frankrike oppstod det tidlig en tradisjon for å fortelle lengre historier i seriealbum. I Japan utviklet man en egen serietype kalt manga, som også er blitt populær i den vestlige verden.

Et mangfold av serier

I dag fins det mange ulike typer tegneserier, både på papir og på nett.

  • Den mest vanlige formen er kanskje avisstripen, en avsluttet, humoristisk minihistorie med faste figurer.
  • I heftene kan serieskaperne fortelle lengre historier over flere sider.
  • Tegneserienes mest virkningsfulle uttrykk er i albumene, der historien kan strekke seg over flere hundre sider.

 

Tegneseriespråket

Serietegnerne bruker i stor grad filmatiske virkemidler når de lager rutene og sidene. De utnytter velkjente prinsipp for bildeutsnitt, perspektiv, kontraster osv. for å gjøre fortellingene attraktive og spennende. Boblespråket kan også varieres i stor grad for å gi uttrykk for ulike følelser og måter å kommunisere på.

Skadelig lesning?

I dag ser en gjerne på tegneserier som relativt uskyldige, men slik har det ikke alltid vært. På 1950-tallet oppstod det moralsk panikk i den vestlige verden, og både psykologer og andre fagfolk påstod at tegneserielesning kunne få forferdelige konsekvenser for barn og unge. De store serieforlagene i USA måtte lage et eget sett med selvpålagte begrensninger for innhold og uttrykk. På 1970-tallet kom så motreaksjonen i form av undergrunnsblad med sterke skrekk- og sex-serier.

skjul
Relatert innhold

Generelt