Fagstoff

Fire sjekkpunkter for sjanger

Publisert: 13.09.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hver tekst sin sjangerbås?

Mange tekster er lette å plassere innenfor en bestemt sjanger, men det er heller ikke uvanlig at forfattere og skribenter bevisst velger å gå "utenfor boksen".

Fiksjonstekster

  • tekster med oppdiktet innhold
  • synonymer: diktning, skjønnlitteratur

 

Saktekster

  • tekster som handler om virkeligheten
  • synonymer: sakprosa, sakprosatekster

 

De fleste tekstene kan greit plasseres i en av disse to hovedsjangrene.

Kollasj: sjanger

 

Sjangerkriterier

Det er ikke alltid det finnes et fasitsvar på hvilken sjanger en tekst tilhører. Men vi kan likevel si ganske mye om en tekst ved å bruke fire kriterier eller sjekkpunkter:

  1. Tekstens forhold til virkeligheten
  2. Sjangernavnet som forfatteren har satt på teksten
  3. Formålet med teksten
  4. Forma teksten har fått

Fiksjon eller virkelighet

bilde av aviser"Det er sant for det står i avisa!"

Handler teksten om virkeligheten, eller er innholdet oppdiktet? Dette må vi som lesere være klar over fordi vi forholder oss til saktekster og fiksjonstekster på ulike måter. Leser vi om urettferdighet eller lovbrudd i avisa, venter vi at politiet eller politikerne skal gripe inn, og at de skyldige må stå til rette for det de har gjort. Leser vi om en liknende hendelse i en roman, kan vi også leve oss inn i historia og reflektere over den, men det vil ikke falt oss inn å prøve å oppsøke romanpersonen eller kreve rettferdighet og oppreisning for henne.

Sjangernavnet forplikter

Den som velger å framstille en sak som fakta, er forpliktet til å holde seg til fakta, og om han eller hun dikter opp noe, så blir det løgn. Et godt eksempel på at publikum og lesere ikke godtar å bli lurt, er historia om Kristoffer Clausen, som ble kåret til "Årets villmarking" i 2011. Se reportasjeklippet om ham nedenfor:

 

Clausen hevdet at han hadde bodd aleine i villmarka i Sogn i et helt år. Han fikk mye medieomtale og ga ut både bok og TV-dokumentar om villmarksåret sitt. Så ble han avslørt som bløffmaker – han hadde tilbrakt deler av tida på hytte og hotell i Sverige. Dermed mistet han all troverdighet overfor leserne og tv-seerne.

Sjangernavnet gir frihet

Portrett av Jan Ove KnausgårdDen norske forfatteren Karl Ove Knausgård har skrevet en serie på seks bøker der han beskriver sin egen oppvekst og sitt voksenliv. Han kaller bøkene for romaner, men vil leserne tro ham på dette?

Den som skriver fiksjon, kan bruke virkelige personer, episoder fra eget liv, historiske hendelser og reelle steder i tekstene sine hvis han vil, men forfatter og leser er likevel enige om at teksten skal oppfattes som oppdiktet. Mest vanlig er det nok at forfatteren bruker stoff fra virkeligheten som råmateriale, og bearbeider og blander dette med oppdiktet innhold.

Hva er formålet med teksten?

Med formål mener vi hva slags jobb teksten skal gjøre for oss. En filmanmeldelse for eksempel skal informere og vurdere. Læreboka skal lære oss noe, underholdningsprogrammet skal underholde og kampdiktet skal oppildne og styrke moralen. De fleste saktekster har konkrete, praktiske formål, mens fiksjonstekster vanligvis påvirker oss mer indirekte: De gir oss innsikt, de beveger oss og kan bidra til at vi endrer holdning, men de krever sjelden handling her og nå av leseren.

Forma forfatteren har valgt

Hver sjanger har i utgangspunktet ei typisk form: Et formelt brev skrives etter et fast oppsett, en artikkel skal være delt opp i avsnitt og ha en saklig tone, en vits skal være kort og morsom, og en sangtekst skal helst ha rim og fast rytme. Men en filmanmeldelse blir ikke til skjønnlitteratur selv om anmeldelsen blir skrevet på vers. Og en avisartikkel kan ikke kalles saktekst når "saken" er en aprilspøk. Vi kan derfor si at forma ikke er den viktigste egenskapen ved en tekst når vi skal avgjøre hvilken sjanger den hører hjemme i.

Oppgaver