Veiledning

Om dette kapitlet

Publisert: 03.09.2009
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Forankring i læreplanen

Kapitlet om spillefilm (fiksjonsfilm) dekker deler av følgende mål i læreplanen for Vg1 norsk på studieforberedende utdanningsprogram (Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdannningsprogram):

Hovedområde sammensatte tekster:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
  • beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde

Samtidig får elevene et grunnlag for å arbeide med flere læreplanmål for Vg2 og Vg3 STF:

Hovedområde sammensatte tekster

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett (Vg2)
  • vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier (Vg3)
  • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet (Vg3)

Faglige, pedagogiske og praktiske vurderinger


Læreplanen for Vg1 (Vg1 og Vg2 YF) krever at elevene skal undersøke samspillet mellom ulike tegnsystemer eller "språk" i sammensatte tekster, og de trenger derfor kunnskaper om visuelle og auditive virkemidler. Virkemiddelbruken skal ikke (bare) undersøkes isolert, men sees i sammenheng med tekstens innhold og formål. Derfor må teksten undersøkes også på et mer overordnet nivå (tematikk, budskap, struktur).

Sjangeren

Spillefilmen er en sjanger som de fleste elevene kjenner godt, og som de har et positivt forhold til. Sjangeren egner seg like godt på alle studie-programmer, og utvalget av filmer en kan bruke i undervisningen, er enormt. Det skulle være enkelt å finne engasjerende filmer som passer for de elevgruppene en underviser.

Hollywood-modellen

Vi presenterer foreløpig én dramaturgimodell, nemlig den såkalte Hollywood-modellen. Den brukes særlig i kommersiell film og er skreddersydd for å gi en optimal opplevelse av spenning. Men samtidig er likheten med Aristoteles' modell for tragedien slående. Kjennskap til Hollywood-modellen har derfor stor overføringsverdi også for arbeidet med andre dramatiske tekster og fortellinger med et klart plott.

Filmatiske virkemidler

Det finnes en ordliste over filmatiske faguttrykk i kapitlet. Elevene blir ellers kjent med noen visuelle og auditive virkemidler gjennom praktisk arbeid med oppgaver. De skal se på korte filmklipp og vurdere bruken av lyd og musikk, skrift, bildeutsnitt, bildevinkling og fortellertekniske grep.

Eksempelfilmen: King Kong (1933)

Hollywood-modellen blir eksemplifisert gjennom spillefilmen King Kong fra 1933 (hele filmen finnes på YouTube). Gjennomgangen av filmen er supplert med korte "snutter" fra filmen, noe som tydeliggjør modellen ekstra godt etter vårt syn.

At språket i filmen er engelsk, burde ikke være noe stort problem. Det er snakk om korte scener og dialogene er ikke spesielt vanskelige å forstå. Elevene skal heller ikke studere dialogene i detalj.

Hva inneholder kapitlet?

Fagstoff

  • En generell presentasjon av Hollywood-modellen
  • En gjennomgang av filmen King Kong, som eksemplifiserer modellen
  • En filmordliste med fagbegreper. En del av begrepene får elevene bruk for når de løser oppgavene i kapitlet, noen er for mer spesielt interesserte. (Aktuelle fagbegreper står i tillegg forklart i tilknytning til oppgavene elevene skal jobbe med.)
  • Et omfattende filmanalyse-skjema for de som ønsker å lage en grundig analyse.


Oppgaver

  • En oppgaveside med totalt ni oppgaver.
  • Oppgavetemaer: dramaturgi, konflikt og karakterer, bildeutsnitt og bildevinkel, musikk, lyd; anmeldelse og analyse.
  • Noen av oppgavene tar utgangspunkt i trailerne til de to King Kong-filmene (klipp fra YouTube). Disse ligger på oppgavesiden.
  • Oppgave 8 går ut på å lage en kort, subjektiv og humoristisk anmeldelse, med Filmpolitiet i NRK som forbilde. Skriving i norskfaget trenger ikke alltid være verdens alvorligste sak!
  • Den siste oppgaven gir elevene valget mellom en (seriøs) filmanmeldelse og en omfattende filmanalyse. Den er ment som fordypningsoppgave for filminteresserte.

 

Hvordan arbeide med kapitlet?

Lærestoffet

  • Lærestoffet om Hollywood-modellen kan elevene godt forberede på forhånd. Eksempelmaterialet konkretiserer de ulike elementene trinn for trinn. Selve sjangeren er dessuten godt kjent for de fleste.


Oppgavene

  • Elevene kan arbeide sammen i grupper når de løser oppgavene. Flere kan sitte ved én pc, diskutere og lage et felles oppgavesvar. Dersom en velger denne organiseringen, er det viktig at gruppene kan sitte på ulike steder, slik at de slipper å forstyrre (hver)andre.
  • Hvis elevene jobber individuelt i samme klasserom, er bruk av hodetelefoner en nødvendighet.
  • Læreren kan også vise filmklippene til oppgavene i plenum. I så fall bør elevene få mulighet til å se klippene minst to ganger, med mulighet til å diskutere og notere mellom hver gang. Ideelt sett bør elevene kunne få se klippene så ofte de har behov for det.
  • Oppgavene 1−7 kan passe fint til kortere muntlige eller skriftlige presentasjoner.
  • Oppgave 8 (kort, humoristisk anmeldelse) kan gjøres skriftlig, eller leses inn og leveres som lydfil. Da kan den innleste versjonen danne utgangspunkt for en muntlig-karakter.
  • Oppgave 9 er en fordypningsoppgave. Læreplanen for Vg1 stiller ikke krav om at elevene skal skrive fullstendige filmanalyser. Også filmanmeldelsen krever en del kunnskaper, men her kan elevene i større grad prioritere hva de vil framheve.
  • Hvis en lar elevene skrive en filmanmeldelse, er det viktig å bestemme målgruppe for teksten, og gjerne også mediet anmeldelsen kunne vært publisert i. Slik skaper en mer konkrete rammer for skrivingen. Det er også viktig at en ikke forventer seg en fullstendig analyse når den faktiske "bestillingen" er en anmeldelse.


Tips

  • Dersom en velger å se en spillefilm sammen med klassen, lønner det seg å dele opp filmen i flere sekvenser og la elevene jobbe med spørsmål underveis. Det er vanskelig å huske detaljer fra scener dersom det går flere dager fra en har sett filmen til en skal løse oppgaver.


Tilpasning til ulike behov: ulik mengde, ulik vanskegrad

  • Reduksjon: Dersom en vil redusere arbeidsomfanget for elevene, kan en la dem jobbe med bare én av de to King Kong-trailerne. I så fall sløyfer en også oppgaven der elevene skal sammenlikne de to filmklippene.
  • Fordypning: Oppgave 6 er en mer enkel, begrenset filmanalyse. Elever som arbeider raskt eller som er spesielt filminteressert, kan bytte ut oppgaven med den mer omfattende filmanalysen i oppgave 9.

 

Forfatterne

  • Fagteksten i dette kapitlet er skrevet av Jon Hoem, som arbeider på Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen.
  • Per Hotvedt, lærer i mediefag ved Thor Heyerdahl videregående skole, har bidratt med filmanalyseskjemaet.
  • Fagredaksjonen i NDLA står for oppgavene og for tilrettelegging av innholdet.

Har du tips, ønsker eller kommentarer til kapitlet, så kontakt meg gjerne på norsk@ndla.no!

Marion Federl
Fagredaktør norsk

Relatert innhold

Generelt