Fagstoff

Norrøn skapelsesberetning

Publisert: 11.12.2013 (17:49), Oppdatert: 15.10.2015 (08:17)

 

"I begynnelsen, mellom lys og mørke, mellom ild og is, så var Ginnungagap, det store bunnløse svelget. Ginnungagap var mellom to verdener. Det var Nivlheim, det var en verden av tåke, frost og kulde, og Muspellsheim, og her var verden med flammer, ild og varme. Her, i dette veldige tomrommet – midt mellom lys og mørke – skulle alt liv få sin begynnelse ..."

 

Sammendrag av den norrøne skapelsesfortellingen

I begynnelsen fantes det to land. Det var det brennende Muspellsheim og det iskalde Nivlheim. Der disse landa møttes, blei den første jotnen skapt, den onde Yme. Fra svetten under Ymes venstre arm blei to nye jotner skapt, og en annen fra beina hans. Fra disse stammer den første generasjonen av jotner, gudenes fiender.

Samtidig med Yme blei ur-kua Audhumbla skapt, og fra henne fikk Yme føde. Kua fikk næring av å slikke saltet i isen på bakken, og en dag kom et hode til syne i isen. Dette var Bure, og fra ham stammer alle æsene, altså gudene.

Bures sønn, Bor, giftet seg med Besla, datter av en av jotnene. De fikk sønnene Odin, Ve og Vile, skapergudene. Odin og brødrene hans drepte Yme, og etter det gjemte jotnene seg for æsene. Æsene tok med seg Yme og la ham over Ginnungagap. Av ham skapte de verden. Så samlet de gnister fra Muspell og kastet dem opp i himmelen. Dette blei sola, månen og stjernene.

De tre skapergudene gikk en dag nede langs stranda, da de fikk øye på to trestokker. De formet dem til mennesker, og Odin ga dem liv. Av Vile fikk de tanker og følelser, mens Ve ga dem syn og hørsel. Dette blei de første menneskene, Ask og Embla.

 

 

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt