Fagstoff

Vekst i populasjoner

Publisert: 08.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Glassmaneter

Populasjonsstørrelsen i et område bestemmes av antall fødsler og innvandringer som øker populasjonen, og av antall døde og utvandrede individer som minsker populasjonen.

reproduksjonsrate.Lenke til simulering.Reproduksjonsrate (fekunditet). Simulering og oppgaver. 

 

 

 

 

Lenke til simulering.Dødsrate og overlevelsesrate. Simuleringer og oppgaver.

 

 

 

 

immigrasjon og emmigrasjon.Lenke til simulering.Immigrasjon og emigrasjon. Simuleringer og oppgaver. 

 

 

 

 

Alders og kjønnssammensetning i populasjoner.Simuleringer og oppgaver.Alders- og kjønnssammensetning i populasjoner.   

 

 

Lemen. Foto.Lemenpopulasjoner kan svinge mye.    

 

Eksponentiell vekst (ukontrollert vekst)

Fra tid til annen kommer det en ny art til et område der den ikke fantes fra før. Det kan for eksempel skje hvis en ny fiskeart etablerer seg i et ferskvann. Konsekvensene kan bli katastrofale for de etablerte artene hvis den nye arten trives ekstremt godt i det nye miljøet. Det gjelder også organismer som følger den nye arten i flyttingen (sykdomsframkallende bakterier, parasitter eller lignende). Fisk og andre organismer som var i vannet fra før, kan være helt forsvarsløse både mot den nye arten og mot organismene den fører med seg. De nye artene kan dermed få ideelle vekstforhold uten naturlige fiender.
I slike tilfeller skjer det en voldsom vekst i antallet av den nye arten. Ganske typisk vokser tallet på individer slik du ser av kurven under. Etablerte arter kan bli utkonkurrert av nykommere.

BæreevnenDen økologiske bæreevnen til et område, er den øvre grensen for hvor mange individer av en art som kan leve i området over lengre tid.eller sagt på en annen måte:Bæreevnen er det maksimale tallet på individer som kan leve på et avgrenset område over lang tid. overskrides

Når bæreevnen overskrides mye, vil det oppstå stress og mangel på ressurser. Sykdom sprer seg lettere i tette populasjoner. Overbeite, slitasje på leveområdet og avfallsstoffer som hoper seg opp, er også med på å svekke populasjonen, slik at den til slutt bryter sammen. Da vil tallet på individer synke dramatisk. Slike vekstkurver finner vi oftest hos arter som formerer seg raskt. Eksempler kan være lemen og gjær.

Eksponentiell vekst. Illustrasjon.En kurve som beskriver veksten i antall individer når en populasjon får utvikle seg fritt, likner en J (J-formet vekstkurve), og kalles en eksponentiell vekstkurve.  

Tetthetsavhengig vekst

For mange populasjoner vil veksten avta når bestanden nærmer seg stedets bæreevne. Begrensningen i antallet skyldes forhold som mattilgang, plassmangel, stress, sykdommer osv. Disse forholdene kalles ofte tetthetsregulerende faktorer.

Tetthetsavhengig vekst. Illustrasjon.Tetthetsavhengig vekst.  

Tetthetsregulert vekstkurve

Når bestanden av en art nærmer seg en størrelse som tilsvarer bæreevnen, vil knapphet på ressurser og andre tetthetsavhengige faktorer begrense veksten. Denne miljømotstanden kalles også miljøtrykk. Kurven flater ut på toppen og svinger deretter nær bæreevnen. Kurven ser ut som en S (S-formet vekstkurve) og kalles en tetthetsregulert eller tetthetsavhengig vekstkurve.

Relatert innhold