Fagstoff

Informasjonskilder og kildekritikk

Publisert: 22.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Hvilke kilder kan vi stole på, og kan vi bruke dem som vi vil? Selv om vi helst ville at «noen» kunne servere oss informasjon som alltid er til å stole på, er ikke verden slik. Vi trenger kompetanse i å søke informasjon, og samtidig være i stand til å vurdere kvalitet og troverdighet.

Kildekritikk

Kildekritikk er viktig innen alle fag i skolen og ikke minst i naturfaget. Bioteknologi, ernæring og helse og bærekraftig utvikling er blant temaene fra læreplanen der kildekritikk er helt nødvendig. Og jo større uenighet noe skaper, dess mer vil informasjonen sprike.

Hvis man ikke har et bevisst forhold til kildene, er det lett å gå glipp av nyansene. Dette gjelder for klimaspørsmål så vel som for genteknologi og kosthold. Det finnes mange meninger, og er du ukritisk, kan du ende hvor som helst. Det krangles ofte i fagmiljøene også, men det gjelder å finne ut hva som er den vitenskapelige diskusjonen, og hva som er politikk, sier Sørborg, som arbeider med viten.no og naturfag.no.1 

 

Kilder til informasjon

Tradisjonelle kilder

Mye god informasjon finnes i bøker, aviser og tidsskrift, men etter hvert har mye av den samme informasjonen blitt digitalisert og er dermed lettere tilgjengelig for alle. En bibliotekar kan vise deg hvordan du får tilgang gjennom BIBSYS både til papirutgaver og digitale kilder.

Internett

I dag er trolig søk på Internett den mest brukte metoden for å skaffe seg informasjon om et tema. Du har sikkert «googlet» mange ganger, og kanskje erfart at store søkemotorer som Google ikke kvalitetssikrer de treffene du får. Noen artikkelforfattere har lite kunnskap om det de skriver om, og andre har egeninteresse i å vri på sannheten eller plante falske nyheter, men her finnes også svært mye godt stoff. Hvordan kan du så finne gullet blant all gråsteinen?

Få av oss er flinke nok til å bruke søkemotorene effektivt. Ofte får vi for mange treff, og treffene er ikke like relevante. Derfor er det nyttig å forstå hva en søkemotor er, og hvordan den fungerer.

RSS

Det er mulig å få artikler fra utvalgte kilder og tema servert gjennom innmating med RSS, dersom nettstedene har lagt til rette for det. To eksempler på RSS-feed: forskning.no og naturfag.no.

Slik vurderer du en internettadresse

PC og en trakt som filtrerer data. Tegning. Domenenavnet, før siste punktum og første skråstrek i en nettadresse, er en kilde du bør undersøke. Merk at lenker kan føre til et helt annet sted enn lenketeksten du klikker på. Finn ut hvor denne leder: domenenavn.no/forvirrende/lenke

Når du skal vurdere en kilde, er det særlig fire forhold du må se på:

  • troverdighet
  • objektivitet
  • nøyaktighet
  • egnethet

Noen gode råd

  • Sammenlign flere kilder om samme sak. Hvis flere kilder gir liknende informasjon, øker det troverdigheten.
  • Sjekk hvem som er avsender. Er det en troverdig kilde? Hvilken rolle eller egeninteresse har kilden i denne saken?
  • Snevre inn søket med flere stikkord.
  • Bruk gjerne offentlige nettsteder som har et formidlingsansvar om dette temaet.
  • Gjør deg kjent med noen nettsteder som du stoler på, og sjekk dem opp mot de andre kildene du finner.

Oppgi kilde, opphavsrett og gjenbruk

Kildebruk

Når du skriver oppgaver, holder foredrag eller lignende, skal du alltid oppgi hvilke kilder du bruker. Mange ganger er det nok å oppgi internettadresser til artiklene du har brukt. Andre ganger kreves det en litteraturliste. Det finnes regler for hvordan litteraturlister lages, og for naturvitenskap anbefales det å bruke et system som er beskrevet i Kildekompasset, eksempel på litteraturliste.

Du kan aldri publisere noe som andre har laget som ditt eget verk, men en CC-lisens kan gi deg rett til å gjenbruke det, og eventuelt lage din egen versjon, så lenge du krediterer den som har opphavsretten.

 

Relatert innhold

Aktuelt stoff for