Rådene nedenfor er inspirert av, og delvis basert på, en artikkel på forskning.no: Pass på disse fallgruvene når du leser statistikk
1. Få klart fram hva det er du har telt
Dersom 60 prosent av personene du har spurt, ser på tv hver fredag sammen med familien, kan du ikke si at 60 prosent liker å se på tv sammen med familien, for det ikke er dette du har spurt om. Du har spurt om tidsbruk, ikke om personene liker aktiviteten eller ikke.
Skrivetips
I denne undersøkelsen har vi stilt elever ved NN vgs. tre spørsmål:
- Hvor ofte ser du på tv sammen med familien hver uke?
- Hvor ofte ser du på tv alene?
- Hvor ofte bruker du strømmetjenester som Netflix, Viaplay osv.?
2. Få fram hvem du har spurt
Å si at nordmenn generelt bruker lite tid på tv, blir feil dersom du bare har spurt ungdom i undersøkelsen din.
Og spør du ungdom på en bestemt skole, i en bestemt kommune eller i en bestemt del av landet om noe, er det slett ikke sikkert du vil få de samme svarene på en annen skole, i en annen kommune eller i en annen del av landet. Det skal derfor alltid komme klart fram hvem som er spurt.
Skrivetips
Vi har spurt 20 elever på medielinja ved NN vgs.
3. Få fram hvor mange som er spurt
I meningsmålinger er det vanlig å spørre 1 000 personer. Så store undersøkelser er det ikke mulig å få til i skolesammenheng, og det er helt greit om du gjør undersøkelser med langt færre respondenter. (Respondenter er personer som svarer på en undersøkelse.) Husk likevel at du får et langt bedre datagrunnlag ved å spørre tretti personer enn å spørre bare tre.
Uansett hvor stor eller liten undersøkelsen din har vært, må du alltid oppgi hvor mange du har spurt, og hvor mange som har svart, når du skal vise fram statistikken.
Du kan lese mer i denne artikkelen fra «Holbergprisen i skolen»: Hvem og hvor mange?
Skrivetips
Undersøkelsen ble sendt ut til 30 elever, og 20 av dem svarte på den.
4. Vær forsiktig med å generalisere
Måten du omtaler statistikken på, må samsvare med hvor mange du har spurt. Dersom du for eksempel spør ti personer om de har Facebook-appen installert på telefonen, og tre av dem svarer nei, kan du ikke hevde at tre av ti ikke har Facebook-appen installert, uten å opplyse om at du bare har spurt ti personer.
Formuleringer som "tre av ti" eller "30 prosent" sier ingenting om datagrunnlaget ditt, og leseren kan lett få inntrykk av at du har spurt langt flere personer enn bare ti.
Det du finner ut gjennom undersøkelsen din, vil sannsynligvis vil gjelde for flere enn bare respondentene dine, men har du spurt bare ti personer, kan du ikke hevde at det du fant, gjelder for alle. Du har ikke stort nok generaliseringsgrunnlag for en slik påstand.
Skrivetips
Av de 20 som svarte på undersøkelsen vår, sier 5 personer at ..., 10 sier at … og 3 sier at …
5. Bruk grafer som gir en sannferdig framstilling av tallene
Grafene du bruker, må gi en tydelig og sannferdig framstilling av datamaterialet.
Måten statistikk blir framstilt på, har mye å si for hvordan budskapet blir oppfattet, og grafikken nedenfor er et godt eksempel i så måte. Kommunikasjonsrådgiverne i partiet Høyre har her brukt fargen lyseblått for å få partiet Høyre til å skille seg ut fra de andre partiene som er representert i diagrammet. På toppen av søylen som viser oppslutningen om partiet Høyre, har de plassert et hjerte. Dette hjertet gjør at søylen framstår som høyere enn den faktisk er.
Det er ikke blitt jukset med tallene i dette diagrammet, men det er brukt farger og symboler for å påvirke det inntrykket publikum får av tallene.
I tillegg til virkemidler som fargebruk, tekststørrelse osv. kan høyden på x-aksen og lengden på y-aksen i et linjediagram ha mye å si for hvordan tallene oppfattes.
6. Bruk tekst som forklarer hva diagrammet viser
Alle diagrammer bør ha en tekst under eller over som forklarer hva diagrammet viser. Pass godt på at teksten faktisk sier det samme som det diagrammet viser.