1. laavenjasse
Jarkosth daejtie raajesidie saemien-gïelese.
- Snakker du samisk?
- Ja, jeg snakker sørsamisk.
- Snakker du norsk også?
- Ja selvfølgelig, jeg snakker også norsk.
- Da er du tospråklig.
- Snakker hun lulesamisk?
- Nei, hun snakker ikke lulesamisk.
- Hun snakker nordsamisk.
- Snakker hun også norsk?
- Nei, hun snakker nordsamisk og finsk.
- Forstår hun norsk da?
- Jo, hun forstår norsk og svensk, men snakker det ikke.
- Jeg synes samisk er vanskelig å forstå.
- Nei, det er sant, det er ikke så lett forstå.
- Det er fordi språket tilhører en annen språkgruppe enn norsk og svensk.
- Men finsk tilhører samme språkgruppe som samisk, så det er lettere når man først kan samisk.
- Slik er det med språk som er så forskjellige.
- Da er det vanskeligere.
2. laavenjasse
Jarkosth daam soptsesem saemien-gïelese.
Det var en gang en røyskatt som var så nysgjerrig. Han drev alltid å spurte hvem og hvordan, når og hvorfor. En gang traff han reven og spurte: «Vet du hvem som gikk over fjellet i går kveld?». Reven hadde sett det, men sa likevel: «Nei, tro hvem sine spor det var, det vet jeg ikke, jeg har ingen ting sett eller hørt». Røyskatten igjen: «Jeg har sett sporene, det var store spor, så det var nok bjørnen». Reven: «Jaså du tror det, hvordan kan du være så sikker på det, når det har føket igjen så mye i natt?» Jeg så at det var store spor, svarte røyskatten og var sikker på at de var etter bjørnen. Kan det ikke være sporene etter ulven da, spurte reven. Nei, røyskatten var sikker i sin sak, det var bjørnen, det visste han. Men bjørnen ligger da i hiet sitt hele vinteren, mente reven. Ja, det husket jeg ikke, svarte røyskatten. Det var bra jeg spurte da, sa røyskatten, da vet jeg at det var sporene etter ulven.