Fagstoff

Når debatt blir ubehagelig

Publisert: 29.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kvinne slår mann med knyttneven. Illustrasjon.  

Debatt i avisene, radio eller i kommentarfelt på Facebook gir oss en mulighet til å uttrykke egne meninger og til å få innsikt i andres. En frisk debatt er i utgangspunktet noe positivt. Men bruk av hets og hatefulle ytringer kan ødelegge debattklimaet. 

For de fleste vil det å delta i debatt være en fin opplevelse, så lenge man tåler saklig kritikk. Men debattarenaene kan også være et ufint sted. Ubehagelige kommentarer trenger ikke framstå som farlige, men vil likefullt være ubehagelige.

Hva som oppleves som ubehagelige kommentarer, varierer med hvem som blir spurt, og hva vedkommende forstår som hets og hat. Særlig gjelder dette når debatten blir preget av personangrep.

I verste fall kan personer bli utsatt for volds- og drapstrusler. Etter norsk lov regnes dette for å være straffbare handlinger. Volds- og drapstrusler kan meldes til politiet og behandles i rettssystemet.

Hatet på nettet

«Hei! Jeg er en pedofil, kvinneundertrykkende, lemlestende, homohatende mentalt tilbakestående terrorist som burde vært voldtatt og skutt som den quislingen jeg er, for deretter å bli partert opp og kastet til grisen.»

Slik mener Yousef Assidiq en typisk netthater ville ha presentert ham. I dette foredraget om trusler på nettet forteller han mer om det:

Det er vanskelig å si akkurat hvor mye hets og hat som finnes, for eksempel i nettdebatten. Tallene over hvor mange som mener de har blitt hetset etter å ha deltatt i nettdebatt, varierer. Bergensavisa BA melder om rundt 14 prosent i Få unge opplever netthets, TV 2 melder om 30 prosent i Slik er de typiske netthaterne.

Kjendiser og offentlige personer er utsatt. Noen velger også å ta et oppgjør med netthets.

Celebrity reads mean tweets #10 

Status for ytringsfrihet i Norge

På nettsidene Status for ytringsfriheten i Norge  har Institutt for samfunnsforskning samlet forskning om hva som er stillingen for ytringsfriheten i Norge. Nedenfor presenterer vi noen fakta herfra.

Undersøkelser viser at mengden hets menn og kvinner blir utsatt for, er ganske lik. Men dersom vi ser på typen ubehagelige ytringer, og ikke mengden, ser vi at menn kritiseres mest for meningene sine, mens mye av hetsen mot kvinner er rettet mot kjønn og utseende.

I tillegg har forskerne funnet at minoritetsbefolkningen i større grad opplever ubehagelige kommentarer knyttet til etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet og hudfarge enn det majoritetsbefolkningen gjør.

Bør nedsettende ytringer aksepteres?

Denne tabellen fra 2014 viser at hvem vi snakker med, og hvilke tema vi snakker om, er viktig for om folk mener støtende ytringer skal tillates. (Kilde: Status ytringsfrihet side 40)

Tabell 2-1 Aksept for ulike typer ytringer på ulike arenaer
  Blant nær-
meste
På arbeids-
plassen
I nyhets-mediene I nett-
avisenes kom-
mentarfelt
I sosiale medier I kunsten Ingen av arena-
ene
Nedsettende ytringer om religion 45,8 15,9 17,4 16,3 17,1 19,2 46,1
Nedsettende ytringer om innvandrere 36,9 11,2 13 10,9 11,4 10,7 55
Nedsettende ytringer om kristne 40,4 15,7 18,6 15,9 16,5 17,4 52
Nedsettende ytringer om muslimer 32,2 9,9 10,9 10,3 9,3 9,4 60,6
Nedsettende ytringer om homofile 22,8 6,7 7,7 7,3 7,7 8,5 70,9
Nedsettende ytringer om politikere 55,1 33,5 31,6 25,1 26 22,3 31,3
Svar på spørsmålet: På hvilke arenaer mener du ulike typer nedsettende ytringer bør aksepteres?

 

Legg særlig merke til tallene i øverste rekke. 45,8 prosent mener altså det er OK å snakke nedsettende om religion blant de nærmeste, altså familie og nære venner. Men i sosiale medier vil folk være mer forsiktige. Her er det nemlig bare 17,1 prosent som mener slike ytringer bør tillates.

Vi ser også samme tendens for mange av de andre kategoriene: Vi synes nedsettende ytringer er mer OK blant de nærmeste enn vi gjør på offentlige arenaer. Nedsettende ytringer om politikere skiller seg her ut ved at flere mener denne typen ytringer bør aksepteres på flere ulike arenaer.

Legg så merke til kolonnen helt til høyre. Her ser vi at mange mener at de ulike typene nedsettende ytringer ikke bør aksepteres noe sted! Dette er først og fremst positivt fordi det viser at nordmenn ikke synes det er greit å snakke stygt om andre. Men samtidig kan man tenke at en slik type tankegang, politisk korrekthet, kan hindre viktige debatter i å komme ut i offentligheten.

Både politikk, innvandring og religion er viktige samfunnstemaer i vår tid. Men dersom ingen vil snakke om disse temaene i avisene eller i sosiale medier, kan vi risikere at viktige debatter bare foregår innad i familier og blant nære venner, og at viktige synspunkt da i verste fall kan forsvinne fra offentligheten.

Selvsensur og politisk korrekthet

Forskerne er forsiktige med å si hvilke konsekvenser ubehagelige kommentarar får, men det mange frykter, er at folk skal skremmes vekk fra debattsidene, både i aviser, TV, radio og på nettet, av frykt for å bli hetset. Ytringsfrihetsrapporten fra 2014 viser at særlig i minoritetsbefolkningen blir hets oppgitt som grunn til å vegre seg fra å delta i debatt.

Det å ikke ønske å delta i debatt kan regnes som en type selvsensur, og de siste årene har forskere vært opptatt av hva som gjør at vi legger lokk på våre egne meninger. Det er viktig å huske at det ikke bare er ubehagelige kommentarer som gjør at vi unngår å uttale oss om visse tema. Også frykten for å støte andre kan ha en selvsensurerende effekt, og på den måten være med på å hindre visse temaer fra å bli debattert i offentligheten. Vi ser gjerne uttrykket «politisk korrekt» bli brukt som kritikk av en slik type sensur.

«Politisk korrekt» forklart i Store norske leksikon

Politisk korrekt er et uttrykk som i dag brukes, hovedsakelig i nedsettende betydning, om ulike forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som enkelte kan oppleve som støtende eller diskriminerende.

Den nåværende betydningen av uttrykket fikk sin utbredelse først i USA i årene rundt 1990, og deretter i Vest-Europa og ellers i verden. 1