Fagstoff

Organisering av grafiske elementer

Publisert: 16.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Håndhilsen med ordsky. GrafiskSelv med utradisjonelle retninger i typografien kan uttrykket framstå som ryddig og enhetlig. Pass bare på at du bruker fonter, farger, vinkler, avstander og størrelser konsekvent.

Det er ofte en god idé å organisere elementer langs rette linjer og med faste avstander. Hold deg til de valgene du har tatt om font- og fargebruk, avstander, retninger og linjer. Nøyaktighet er stikkordet for å holde orden i komposisjonen.

Farger og avsnitt

For å finne igjen og bruke nøyaktig de samme fargene bør du notere fargekodene eller lagre dem i en palett i programvaren du bruker. Da slipper du å lete og lure på hvilke farger du egentlig hadde valgt.

Mange tekstbehandlingsprogrammer gir deg mulighet til å lage avsnittsstiler. Det gjør at du kan lage maler for hvordan de ulike delene av teksten skal se ut. Når du har laget en avsnittsstil, slipper du å huske hvilken font du har brukt, i hvilken størrelse og på hvilken linjeavstand. Avsnittsstilen husker det for deg og sikrer at typografien blir enhetlig.

Rutenett versus øyemål

Rutenett (grid) og hjelpelinjer kan med fordel brukes for å sikre konsekvent plassering av elementer. Det skaper orden og ro. Ha kontroll på størrelser. Hvis du skal sette noe på skrå, bør du bruke faste vinkler.

Hvis du bruker øyemål i stedet for nøyaktige mål, kan komposisjonen fort få et litt klønete utseende. Det blit lett synlig hvis du har prøvd å treffe, men har bommet akkurat. Bruk derfor god kontrast eller ingen kontrast, ikke midt imellom.

Likhet, nærhet, helhet og kontinuitet

Hjernen vår søker likhet, nærhet, helhet og kontinuitet for å gruppere og organisere det vi ser. Med andre ord skaper vi systemer og ser elementer som sammenhengende, selv om de strengt tatt står hver for seg. Denne kunnskapen om hvordan hjernen oppfatter det vi ser, bruker vi for å skape enhet i grafisk komposisjon.

Likhetens lov sier at det som ligner hverandre, oppfattes som sammenhengende eller av samme sort. Det betyr at vi i grafisk design kan bruke farger, former, styrkeforhold og størrelser for å koble elementer eller skille dem fra hverandre. Nærhetens lov sier at avstanden mellom objekter kan få oss til å oppfatte om de er grupperte eller ikke.

Grupper og linjer. Grafisk.Ser du grupper og linjer? Prøv å bruke likhetens lov og nærhetens lov for å forklare hvordan du grupperer elementer i dette bildet.

Kontinuitet betyr fortsettelse, og kontinuitetsprinsippet sier at hjernen lager en fortsettelse av et mønster selv etter at det stopper. Helhet betyr at vi ser sammenhengende former, og at hjernen fyller inn det som mangler, for å lukke åpne former. 

Trekant som egentlig ikke er en trekant. Grafisk.Konstruerer hjernen din linjer, former og sammenhenger som egentlig ikke er der?

Gestaltpsykologi – tanken om helhet

Disse tankene om at sammenheng og helhet har stor betydning for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, kalles gestaltpsykologi. Det er en retning innen psykologien som sier at vi ikke ser enkeltenheter hver for seg, men mer som organiserte helheter med egen form og struktur. Tyskeren Max Wertheimer (1880–1943) grunnla gestaltpsykologien i 1912. Disse tankene har siden den gang spilt en viktig rolle i utviklingen av grafisk design.

Du kan utnytte prinsippene fra gestaltpsykologien i egne arbeider. Ved å bruke likhetens lov og sette all brødtekst med nøyaktig den samme fonten viser du at det er samme type tekst. Nærhetens lov gjør at vi bør sette elementer som hører sammen, nærmere hverandre enn det som ikke hører sammen. Det bør for eksempel være mindre avstand mellom en bildetekst og bildet den hører til, enn mellom brødtekst og bilde.

Prinsippene for kontinuitet og helhet gjør at vi ikke alltid trenger å ramme inn det som hører sammen, da elementer som til sammen utgjør geometriske former eller har tydelige retninger, uansett oppfattes som en helhet.

Helhetstanken og gestaltpsykologien brukes ikke kun som virkemiddel for enhet i grafisk design. Filmklippere ønsker gjerne harmoniske og nærmest usynlige overganger. Det kan man få til ved at det neste bildet ligner det forrige i farger, lys, kontrast, tempo og bevegelsesretning. Godt hjulpet av at vi som mennesker søker kontinuitet og sammenheng, kan vi få en sømløs film der vi nyter innholdet og ikke tenker over at scener, vinkler og utsnitt skifter.