Fagstoff

Forklaringer til grammatikk til leksjon 7

  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen På date.

1. 是…的 shì … de

 我的号码是你给他的吗? Wǒde hàomǎ shì nǐ gěi tā de ma?

I setningen over har vi nok et eksempel på bruk av 是…的 shì … de-konstruksjonen, som vi bruker når vi vil sette fokus på et gitt element av setningen. I dette tilfellet er det hvem som ga noe til noen, og oversettelsen blir «Var det du som ga nummeret mitt til ham?». Sammenlign med tilsvarende setning uten 是…的 shì … de-konstruksjonen:

我的号码你给他吗?

«Mitt nummer, gir du det til ham?»

我的号码是你给他的吗?

«Mitt nummer, var det du som ga* det til ham?»

I setningen uten 是…的 shì … de ser vi at fokuset er på om noe gjøres eller ikke. I setningen med 是…的 shì… de settes inn rett foran det som er fokuset i setningen, og vektlegger i dette tilfellet hvem som gir noe til hvem. Sammenlign:

我的号码是你给他的吗?

«Mitt nummer, var det DU som ga det til ham?»

你的号码是我给他的吗?

«Ditt nummer, var det JEG som ga det til ham?»

*Merk at denne konstruksjonen som regel brukes med handlinger som allerede er utført.

是…的 shì… de-konstruksjonen har relativt få begrensninger når det gjelder hva kan settes inn foran, så lenge setningen tillater det logisk sett. Sammenlign eksemplene under*:

我是昨天早上十点在学校学中文的。

«Jeg studerte kinesisk på skolen i går morges klokka ti.»

我昨天是早上十点在学校学中文的。

«Det var i går klokka ti på morgenen at jeg studerte kinesisk på skolen.»

我昨天是早上十点在学校学中文的。

«Det var på morgenen klokka ti at jeg studerte kinesisk på skolen i går.»

我昨天早上是十点在学校学中文的。

«Det var klokka ti at jeg studerte kinesisk på skolen i går.»

我昨天早上十点是在学校学中文的。

«Det var på skolen at jeg studerte kinesisk klokka ti i går morges.»

我昨天早上十点在学校是学中文的。

«Det var kinesisk jeg studerte på skolen klokka ti i går morges.»

*Legg merke til at variasjonen i norsk syntaks er nødvendig for å reflektere kinesisken mest mulig naturlig.

2. Subjekt-predikat som attributt

我们去了大学旁边的一家他推荐的日本餐厅。
Wǒmen qù le dàxué pángbiān de yì jiā tā tuījiàn de Rìběn cāntīng.

推荐

日本餐厅

tuījiàn

de

Rìběn cāntīng

subjekt

verb

(markør)

 

attributt

 

 

kjerne

 
«Restauranten som han anbefaler.»

Som vi ser kan subjekt-predikat-konstruksjoner fungere i rollen som attributt i kinesiske nominalfraser. Setninger som på norsk kalles relativsetninger (eller «som-setninger»), av typen «sangeren (som) jeg liker», uttrykkes på kinesisk som nominalfraser. Beskrivelsen kommer altså foran nomenet som modifiseres, og ikke bak. Sammenlign:

喜欢

歌手

«Sangere som jeg liker.»

xǐhuan

de

gēshǒu

 

(subjekt)

(predikat)

 

 

 

ATTRIBUTT

 

 

KJERNE

 

 

 

 

 

 

喜欢

 

歌手

«Jeg liker sangere.»

xǐhuan

 

gēshǒu

 

SUBJEKT

PRE-

-DI-

-KAT

 

 

3. Koverb som komplement

没想到他那么快就打电话给你了。
Méi xiǎngdào tā nàme kuài jiù dǎ diànhuà gěi nǐ le.

Koverbet gěi – «til» er litt spesielt fordi det kan forekomme både som adverbial og som (mål-)komplement uten noen endring i betydning. Sammenlign:

我给你打电话。Wǒ gěi nǐ dǎ diànhuà.

OG

我打电话给你。 Wǒ dǎ diànhuà gěi nǐ. = «Jeg ringer til deg.»

Vanligvis brukes koverbkonstruksjoner foran eller bak verb alt etter betydningen:

在桌子上跳。Zài zhuōzishàng tiào. – «Å hoppe på bordet.»

Subjektet er på bordet når det hopper. Man befinner seg oppå bordet når man hopper.

跳在桌子上。Tiào zài zhuōzishàng. – «Å hoppe opp på bordet.»

Subjektet ender opp på bordet ved å hoppe opp dit. Man ender opp på bordet som en konsekvens av hoppet.

Vi skiller mellom hvor subjektet befinner seg når verbhandlingen utføres, og hvor subjektet ender opp som følge av verbhandlingen, ved hjelp av henholdsvis preplassering (adverbial) og postplassering (komplement) av koverbskonstruksjonen i forhold til verbet.

4. Inklusjon og eksklusjon

你是怎么跟他说的?你怎么*什么都没有跟我说呢!
Nǐ shì zěnme gēn tā shuō de? Nǐ zěnme shénme dōu méi yǒu gēn wǒ shuō ne!
«Hvordan var det du sa det til ham? Hvordan kan det ha seg at du ikke sa noen ting til meg!»

Konstruksjonene under brukes når vi vil uttrykke at alt (av noe) er inkludert eller ekskludert. Sammenlign:

 

1.  什么都 / 也

我什么都喜欢。

«Jeg liker alt.»

 shénme dōu/yě

Wǒ shénme dōu xǐhuan.

 

 

我什么也不要。

«Jeg vil ikke ha noe.»

 

Wǒ shénme yě bú yào.

 

 

Eksempel med eksplisitt nomen:

什么音乐都 / 也

我什么音乐都喜欢。

«Jeg liker all musikk.»

shénme yīnyuè dōu/yě

Wǒ shénme yīnyuè dōu xǐhuan.

 

 

 

 

2. 谁都 / 也

他谁都认识。

«Han kjenner alle.»

 shéi dōu/yě

Tā shéi dōu rènshi.

 

 

他谁也不喜欢。

«Han liker ingen.»

 

Tā shéi yě bù xǐhuan.

 

 

 

 

 3. 哪儿都 / 也

你哪儿都想去。

«Du vil dra alle steder.»

 nǎr dōu/yě

Nǐ nǎr dōu xiǎng qù.

 

 

你哪儿也没去过。

«Du har ikke vært noen steder.»

 

Nǐ nǎr yě méi qùguo.

 

 

 

 

 4. nǎ + målord, f.eks.:

我哪辆车都喜欢。

«Jeg liker hver av (de gitte) bilene.»

 

Wǒ nǎ liàng chē dōu xǐhuan.

 

 Sammenlign med:

我什么车都喜欢。

«Jeg liker alle (all slags) biler.»

 

Wǒ shénme chē dōu xǐhuan.

 

 

Spørrepronomenene i 1, 2 og 3 i disse konstruksjonene (sammen med 都 / 也) har ingen spørrende betydning, men markerer en inkludering/ekskludering, avhengig av om bù eller méi er til stede i andre ledd eller ikke.

*Merk bruken av 是…的 shì … de-konstruksjonen i 你是怎么跟他说的? Nǐ shì zěnme gēn tā shuō de? I tillegg er bruken av 怎么 zěnme («hvordan») i 你怎么什么都没有跟我说呢! Nǐ zěnme shénme dōu méi yǒu gēn wǒ shuō ne! ikke ment å forstås konkret, men retorisk (omtrent som «hvorfor»): «Hvordan kan det ha seg at …?» / «Hvorfor …?». 怎么 zěnme i betydningen «hvorfor» brukes som regel når man er (vanligvis negativt) overrasket.

5. 后来 hòulái

后来怎么样了呢? Hòulái zěnmeyàng le ne?

后来 hòulái betyr «etterpå» eller «deretter» på kinesisk, men til forskjell fra 以后 yǐhòu brukes det om noe som skjedde etter noe annet i fortiden. Sammenlign:

我工作了两年,后来开始读书。
Wǒ gōngzuò le liǎng nián, hòulái kāishǐ dúshū.
«Jeg jobbet i to år og begynte deretter å studere.»

我工作了两年以后要开始读书。
Wǒ gōngzuò le liǎng nián yǐhòu yào kāishǐ dúshū.
«Etter at jeg har jobbet i to år, skal jeg begynne å studere.»

后来 hòulái brukes bare til å beskrive sekvensen av handlinger/hendelser som allerede er utført / har skjedd. I setningen 后来怎么样了呢? Hòulái zěnmeyàng le ne? spørres det derfor «Hva skjedde så?» fordi lytteren lurer på hva som skjedde etter noe annet. Men alt tilhører fortiden.

6. 正好 zhèngyào

他晚上送我回家,正要说再见的时候,他突然拥抱了我,好尴尬!
Tā wǎnshang sòng wǒ huíjiā, zhèngyào shuō zàijiàn de shíhou, tā tūrán yōngbào le wǒ, hǎo gāngà!

正要说再见的时候 zhèngyào shuō zàijiàn de shíhou = «idet vi skulle ta farvel».

Vi kjenner bruken av zhèng fra tidligere uttrykk som 正在 zhèngzài i for eksempel 我正在洗澡。 Wǒ zhèngzài xǐzǎo. – «Jeg dusjer akkurat nå.» 正在 zhèngzài uttrykker at man utfører en verbhandling akkurat nå (derav zài – «på»/«i»: at man akkurat i dette øyeblikk gjør noe). 正要 zhèngyào brukes til å uttrykke at man akkurat nå er i ferd med å gjøre noe (derav yào – «skal i neste øyeblikk gjøre noe»). 正要 zhèngyào kan brukes både om fortid og framtid. Sammenlign:

我正要回家。Wǒ zhèngyào huíjiā. – «Jeg er (akkurat) i ferd med å dra hjem (nå).»

我正要回家的时候,他来找我聊天。 Wǒ zhèngyào huíjiā de shíhou, tā lái zhǎo wǒ liáotiān. – «Akkurat idet jeg var i ferd med å dra hjem, kom han for å prate med meg.»

7. Komplekse retningskomplementer

我就说”谢谢送我回家”,然后就马上跑进房子去了。
Wǒ jiù shuō xièxie sòng wǒ huíjiā, ránhòu jiù mǎshàng pǎojìn fángzi qù le.
«Jeg sa bare 'takk for at du fulgte meg hjem', og så sprang jeg rett inn i huset.»

Det finnes to typer retningskomplementer:

Enkle, som i 回来 huílai. Her er lái det enkle retningskomplementet til verbet huí.
Doble, som i 跑回来 pǎohuílai. Her er 回来 huílai det komplekse retningskomplementet til verbet pǎo.* Sammenlign:

1.

2.

 

3.

4.

进去

进来

进房子去

走进房子去

jìn

jìnqù

«dra inn»

jìnlái

«komme inn»

jìn fángzi qù

zǒujìn fángzi qù

出去

出来

出机场来

跑出机场来

chū

chūqù

«dra ut»

chūlái

«komme ut»

chū jīchǎng lái

pǎochū jīchǎng lái

上去

上来

上楼去

拿上楼去

shàng

shàngqù

«dra opp»

shànglái

«komme opp»

shànglóu qù

náshàng lóu qù

下去

下来

下楼梯来

送下楼来

xià

xiàqù

«dra ned»

xiàlái

«komme ned»

xià lóutī lái

sòngxià lóu lái

回去

回来

回北京去

带回北京去

huí

huíqù

«dra tilbake»

huílai

«komme tilbake»

huí Běijīng qù

dàihuí Běijīng qù

 

I 进房子去 jìn fángzi qù er jìn hovedverbet og qù et enkelt retningskomplement (kan også være lái). I 跑进房子 pǎojìn fángzi er pǎo hovedverbet og 进去 jìnqù et dobbelt retningskomplement. Siden objektet her, 房子 fángzi, er et sted, må det stå mellom de to elementene i det doble retningskomplementet. Hvis et verb bare har ett enkelt retningskomplement, kommer stedsobjektet foran det enkle retningskomplementet, for eksempel slik:

回家去 huíjiā qù – «returnere hjem»
进房间来 jìn fángjiān lái – «gå inn i rommet», osv.

*Som vi ser kan for eksempel huí både forekomme i rollen som hovedverb og som en del av et komplement, der det da er underordnet et annet verb som har rollen som hovedverb. Det er det relative forholdet mellom ordene på kinesisk som uttrykker funksjonen de har i forhold til hverandre, og dermed også betydningen som uttrykkes.

Oppgaver
Relatert innhold

Aktuelt stoff for