Fagstoff

Muntlige informasjonskilder

Publisert: 01.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

jente som ser tankefull ut. Foto. Det kan føles skummelt å ta kontakt med ukjente mennesker for å få ut den informasjonen du har behov for. 

Er du nervøs, kan det godt være du føler deg som en liten mus i møte med nye mennesker. Forstår du derimot hvordan du kan vekke tillit og troverdighet i et intervju eller en samtale, vil du komme langt med å få fatt i informasjon fra en muntlig kilde.

Når du som elev øver deg på profesjonelle arbeidsoppgaver, kan du nettopp møte slike utfordringer. Hvordan skal jeg oppføre meg nå som jeg skal møte og snakke med en voksen? Mange kan grue seg for å ta en telefon til en person de ikke kjenner og ikke engang har sett ansiktet på. Andre kan blir veldig fritttalende og ha problemer med å holde seg til saken eller ha fokus på samtalen som skal gjennomføres. Da skal du vite at det finnes noe som heter skikk og bruk i arbeidslivet. Det er noe du kan øve deg på, og som du kan lage sjekklister for. 

Formålet med å møte og samtale med en person kan være:

  • et journalistisk arbeid
  • research før du går i gang med å produsere f.eks. en reklamefilm eller en dokumentar
  • å innhente informasjon fra en oppdragsgiver for å kunne lage en publikasjon
  • brukerintervjuer med potensielle brukere av en vare eller en tjeneste

Møt mennesket

Uansett hva som er formålet med et intervju eller en samtale, er det viktig å huske på at det er du som er ute etter informasjon. Men selv om det er informasjonen du i utgangspunktet er interessert i, er det først og fremst et menneske du skal møte. Hvordan du møter informasjonskilden din, kan ha alt å si for hvilken informasjon du sitter igjen med til slutt. Her er noen gode råd:

  • by på deg selv
  • tenk på stemmebruk 
  • ha øyekontakt med den du snakker med
  • vær tydelig
  • vær til stede
  • vær nysgjerrig 

Det er naturlig å oppleve det som en utfordring de første gangene du møter fremmede voksne ansikt til ansikt for å få den informasjonen du trenger. Da er det kjekt å vite at du som ungdom ofte har et fortrinn fordi voksne vil ha forståelse for at du er nybegynner.

Er du godt forberedt og følger god skikk, kan det godt hende du får reaksjonen: «Det er så lett å snakke med deg, nesten litt for lett!» Da har personen du har snakket med, kanskje sagt litt mer enn han eller hun hadde tenkt å si.

Ikke-profesjonelle kilder

Ikke-profesjonelle kilder er gjerne privatpersoner som er mindre vant til å opptre som kilder. Noen ganger vil du ha kilder som kan fortelle om noe de har opplevd selv. Jo mer tabubelagt et emne er, jo vanskeligere kan det være å få tilgang til personlig informasjon, og jo viktigere er det å skape tillit i møtesituasjonen. Å gi anledning til anonymitet kan også være en løsning for å framskaffe nødvendig informasjon. Det kan for eksempel gjelde for helserelaterte tema. 

I møte med ikke-profesjonelle kilder med mye erfaring kan det være lurt å bruke strukturerte spørsmål. Disse kildene er av og til blinde for egen erfaring og kompetanse. Og det kan også være lurt å spørre om å få komme med flere spørsmål ved en senere anledning.

Profesjonelle kilder

Profesjonelle kilder kjennetegnes ved at de ofte snakker om og uttaler seg om saker som angår deres interesser. Typiske profesjonelle kilder er politikere, sentrale personer innen næringsliv- og organisasjonsarbeid, eksperter og forskere. Det er også stadig flere kommunikasjonsmedarbeidere, som har kommunikasjon og informasjon som arbeid. Disse har ansvar for å utarbeide og spre informasjon innad og utad om tjenester og produkter fra organisasjon, og for å snakke på vegne av organisasjonen.

KrF-leder Knut Arild Hareide omgitt av pressefolk. Fotografi.Topp-politikere som er ledere av politiske parti og medlemmer av storting eller regjering, kan du regne for å være profesjonelle kilder.

Hvis du er på jakt etter fakta og statistikk, henvender du deg gjerne til en ekspert eller forsker. Disse profesjonelle kildene vil stort sett kunne gi deg objektive svar på spørsmålene dine. Vi stoler gjerne på at en ansatt i Statistisk sentralbyrå eller i kommuneadministrasjonen er politisk og økonomisk uavhengig.

Men en profesjonell kilde kan også være påvirket av interesser, arbeid eller bakgrunn. En politiker vil fremme sitt politiske ståsted. Og lederen i en organisasjon eller sjefen i en bedrift vil fremme positive sider ved organisasjonen eller bedriften. I de tilfellene kan det være viktig å ha en kildekritisk tilnærming til kildene sine.

Førstehånds- og andrehåndskilder

Det er vanlig å dele kilder inn i førstehåndskilder og andrehåndskilder eller primær- og sekundærkilder. En førstehåndskilde forteller om noe han eller hun har opplevd selv, mens en andrehåndskilde forteller om noe han eller hun har hørt om fra andre.

Husk å behandle kilder ulikt

Du bør behandle kilder ulikt. Det er stor forskjell på en medievant person og en som aldri har uttalt seg om noe før. Dersom du skal intervjue en som er trent i å håndtere pressen, kan du stille tøffere krav i intervjusituasjonen. Hvis den du intervjuer aldri er blitt intervjuet før, bør du være mer forsiktig med hva du publiserer.