Fagstoff

Definisjoner på universell utforming

Publisert: 28.02.2017, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Stikkontakt og hånd som holder støpsel. Foto.Stikkontakten Flow, designet av Nima Shahinian, har en form som gjør den lettere å bruke for alle, men er også egnet for mennesker med nedsatt finmotorikk eller dårlig syn.  

Universell utforming i medieproduksjon handler om løsninger som er designet slik at flest mulig får en god brukeropplevelse. Kravet til universell utforming gjelder på mange samfunnsområder og er underlagt egne lover og forskrifter.

Teksten nedenfor er en forkortet utgave av en artikkel i Store norske leksikon.

Universell utforming

Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle, og å motvirke diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.

 

Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter hindringer for samfunnsdeltakelse på alle livets områder. Målet med universell utforming er å fjerne eller redusere disse gjennom utforming av politiske, sosiale og kulturelle institusjoner, bygde omgivelser og IKT. Universell utforming skal gi flere mennesker mulighet til å leve i tråd med egne ønsker og planer og delta på alle samfunnsområder. Særlig viktig er tilgjengelighet til utdannelse, arbeid, kultur og offentlige rom.

 

Verdigrunnlaget for universell utforming er likestilling, ikke-diskriminering og like muligheter til samfunnsdeltakelse.

 

Definisjoner

Universell utforming har to offisielle definisjoner i Norge. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft i 2009 og ble revidert i 2013, er universell utforming definert slik i § 13:           

 

«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.»

 

Denne juridiske definisjonen, som Norge er alene om, er vurdert til å være i samsvar med den internasjonale definisjonen på universell utforming. Den er beskrevet i FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne:

 

«Med 'universell utforming' menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.»

 

Lover og forskrifter

I Norge er universell utforming inkludert i flere lover. Her skal nevnes diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, plan- og bygningsloven med byggeteknisk forskrift, TEK 10, universitets- og høyskoleloven og lov om offentlige anskaffelser. Det finnes også en forskrift om universell utforming innen IKT.

 

Strategi innenfor ulike samfunnsområder

Universell utforming har hittil vært gitt høyest prioritet innenfor IKT, arkitektur, transport og samfunnsplanlegging. Fordi mange barrierer som hindrer samfunnsdeltakelse er fysiske og arkitektoniske, har myndighetene i handlingsplanene særlig prioritert disse områdene. Det har også vært en satsing på universell utforming i kommuner og fylkeskommuner.

Innenfor både IKT og arkitektur og planlegging er det likevel fremdeles mye som gjenstår.

1