Fagstoff

Gjentakelse

Publisert: 22.05.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Barneregle

Akka bakka,
bonka rakka,
etla metla,
sjång dång,
filli fong,
issa bissa,
topp stopp.
Du er ute!

Et allsidig virkemiddel

Det er nesten ikke mulig å beskrive alle typer gjentakelser som fins, og alle måtene man kan bruke dem på. Vi kan gjenta lyder, rytmer, enkeltord, setninger og avsnitt. Til og med ulike deler av handlinga i en tekst kan bli gjentatt. Gjentakelsene kan være helt like, eller de kan variere noe.

Gjentakelse er leik

Helt fra vi er små, er vi oppmerksomme på lyder og rytmer, og vi elsker rim, regler og alle slags gjentakelser. I barneregler for eksempel er rim og rytme ofte langt viktigere enn orda. Vi kan si at gjentakelsen her gir oss en estetisk opplevelse: Vi oppfatter klanger og rytmer som vakre eller spennende, og vi gleder oss over dem.

Gjentakelse er huskehjelp

Dess oftere vi ser, hører eller gjør noe, dess bedre husker vi. Formålet med gjentakelser er nettopp å få oss til å huske visse ord, setninger eller avsnitt. Mange sanger har for eksempel refreng, det vil si strofer som blir gjentatt, og det er vanligvis disse vi først kan utenat.

Gjentakelse binder sammen

Rim, regler og andre former for gjentakelser er mer enn huskehjelp. De skaper også sammenheng i teksten. Når strofene i et dikt har samme oppbygning og rim-mønster, forstår vi at de hører sammen.

 Gjentakelse skaper mønstre

 

I dette stoffmønstret fra den finske bedriften Marimekko blir både farger, striper og sirkler gjentatt.

Stoffmønster i rød- og lillatoner fra Marimekko. Foto.   

 

Gjentakelse framhever

I 1982 slo Norge England 2–1 i fotball. Se reportasjen om NRK-reporter Bjørge Lilleliens legendariske seiershyl. Denne mannen utnyttet gjentakelser på en mesterlig måte!

Gjentakelser forsterker det vi sier. Dette vet vi allerede fra vi er små: "Vil ha is, pappa! Is! Iiiis!" Alle gode retorikere vet å utnytte denne virkninga:

"Jeg kom, jeg så, jeg vant."
(Julius Cæsar)

"Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe!"
(Bjørge Lillelien, NRK)

Anafor

Når setninger eller setningsledd som kommer etter hverandre i en tekst begynner likt, slik som i eksempla ovenfor, kaller vi gjentakelsen anafor. Ordet blir uttalt med trykk på siste stavelse (en anafor).

Askeladden og trollet i skogen. Tegning. Brødrene til Askeladden blir så redde når de ser trollet at de løper hjem igjen. Askeladden derimot er lur og overlister trollet. 

Gjentakelse øker spenninga

I eventyret er gjentakelse et fast virkemiddel. Helten eller heltinna må ofte løse flere oppgaver etter hverandre − gjerne tre − før det kan bli en lykkelig slutt. Spenninga øker, både fordi oppgavene gjerne blir vanskeligere for hver gang, og fordi leseren eller tilhøreren må vente lenger på å få vite slutten.

Ofte er det slik at flere personer skal prøve seg på de samme oppgavene, som for eksempel Askeladden og de to brødrene hans. Men bare sistemann ut, Askeladden, lykkes. Her blir gjentakelsen brukt for å vise motsetninga mellom helten og de andre. Nettopp fordi brødrene mislykkes, framstår Askeladden som en enda større helt.

Oppgaver

Generelt