Fagstoff

Slik er en frøplante bygd opp

Publisert: 08.02.2017, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Huskelappen

Frøplantene består av hoveddelene

  • rot
  • stengel
  • blad

I tillegg har de også reproduktive skudd som blomster eller kongler.

 

I naturbruksnæringene produserer vi og benytter ulike deler av plantene.

Frøplantene består av hoveddelene rot, stengel og blad. I tillegg har de også reproduktive skudd som blomster eller kongler. De ulike delene har hver sin hovedfunksjon. I noen tilfeller kan et organ også overta andre funksjoner.

Innenfor naturbruksnæringene produserer vi og benytter ulike deler av plantene. Planter kan brukes som mat, råstoff til ulike produkter eller som prydvekster.

Rota

Rota fester planten til underlaget og tar opp vann og næring. Rota er tilpasset denne oppgaven ved at den har stor overflate, og ved at den kan vokse mot vann og rundt hinder. Hos mange toårige eller flerårige planter er røttene oppsvulmet og tilpasset lagring av næringsstoffer (rotknoller). En del arter dyrkes fordi vi spiser røttene. Eksempler på dette er gulrot og kålrot.

Solsikkerot. Foto.Planterot med rothår – fra solsikke  

Noen slyngplanter har klatrerøtter som gjør det lettere for dem å vokse oppover trær eller bergvegger. Store trær som er mye utsatt for sterk vind, kan ha kraftige røtter med støttefunksjon (støtterøtter). Planter som vokser i miljø som er tidvis oversvømt, kan ha røtter som vokser oppover istedenfor nedover. Slike ånderøtter skaffer planten nødvendig oksygen når vannstanden er høy. 

Stengel eller stamme

Stengelen løfter planten opp fra bakken og er bindeleddet mellom røtter, blad og blomster. Ledningsvevet i stengelen transporterer vann og oppløste stoffer til de delene av planten som trenger det. Ledningsvevet har også en viktig støttefunksjon for planten, samtidig som hele stengelen må være fleksibel nok til å tåle vind uten å brekke altfor lett.

 

Byggaks. Foto.Modent korn av bygg med stiv stengel 
Stengler kan også vokse horisontalt. Stengler som vokser over bakken, kalles utløpere (overjordsrenninger). Det finner vi for eksempel hos jordbær. Stengler som vokser under bakken, kalles jordstengler. Det finner vi for eksempel hos hvitveis.
Horisontal stengelvekst gir opphav til vegetativ formering eller vekst. Noen jordstengler kan også fungere som lagringsorganer.

Utløpere hos jordbær. Foto.Utløpere hos jordbær

Blad

Bladets hovedoppgave er å drive fotosyntese for å skaffe organisk næring til videre vekst og utvikling. Bladets bygning reflekterer dette.

Seljeblad. Foto.Seljeblad 
Deler av eller hele blad kan være omdannet til slyngtråder. Blada kan også være omdannet til pigger eller torner som beskytter planten mot beitedyr.

Blomst

Blomsten er det kjønna formeringsorganet hos de dekkfrøede blomsterplantene. Blomstens oppgave er å produsere og spre frø til neste generasjon. Insektpollinerte blomster lokker gjerne med tiltrekkende lukt eller farge. Blomster kan også være omdannet. Hos noen korsved- og hortensia-arter er de ytterste blomstene i blomsterstanden store og iøynefallende, men de er sterile og har bare «reklamefunksjon».