Fagstoff

Samisk skolehistorie sett nedenfra

Publisert: 21.12.2016 (10:47), Oppdatert: 21.12.2016 (11:15)

Beskjært forside fra protokoll over ilagte bøter for skoleforsømmelse, Kautokeino skolestyre 1913-1930. Foto av kilde.  

Leser man skriftlig dokumentasjon om skolens inntog i samiske samfunn, savnes fort den vanlige mann og kvinnes perspektiv. Brillene man har hatt på når man har produsert protokollen, rapporten, brevet til de overordnede, er vanligvis lærerens, skolestyreformannens, skoledirektørens eller prestens.

Som myndighetenes representanter og stående skoleautoriteter overfor en samisk allmue, preger de de skriftlige overleveringene ut fra sine ståsteder. Brev, skriv, avisinnlegg m.m. fra internatbarn, tjenestepiker, mødre og elever glimrer med sitt fravær. Vi står nesten uten en motvekt til den autorative skriveren som har sine skriftstykker, registreringer og protokoller bevart i dagens arkiver - slik som mulktprotokollen.

For samisk histories del kom denne autoritative skriveren nesten alltid fra et annet samfunn enn de samiske. En eventuell samisk språkbeherskelse var lærlingens, mer enn mesterens. Kanskje ville vi utviklet nye innsikter, ervervet ny kunnskap og funnet andre forklaringer på samiske historiske forhold hvis andre aktører enn skoleautoriteten hadde hatt «det skrevne ordet», bevart for ettertida i arkivene? Verket Samisk skolehistorie har fått fram en hel del slike samiske erfaringer og beretninger fra samisk skoletid gjennom aktiv innhenting i intervjuer og samtaler. Det er presentert i seks bøker, og stoffet finnes også i en nettutgave på nett.