Fagstoff

Skolegang - eller mest tvang? Mulkt og motstand i en 100-årig protokoll

Publisert: 21.12.2016 (11:18)

skolebarn foran Kårhamn internatskole i Hammerfest, 1929. Foto.  

I januar 1918 unnlot niåringene Ellen, Isak, Inga og Henrik å reise fra familiene sine for å bo på Kautokeino skoleinternat. I stedet for å forlate siidaen sin (reinbyen) for å gjennomføre den obligatoriske skoleperioden, fortsatte de med skinnberedning og reintemming hjemme.

Ferden skulle gått fem mil over vidda med rein og pulk inn til kirkestedet der skolen lå. 32 samiske skolekamerater dro heller ikke inn til internatet, og skolestyret påla hele 36 familier «mulkt for skoleforsømmelser» dette året. Folk flest hadde lite å rutte med, og økonomiske sanksjoner var en alvorlig sak. Ble boten ikke betalt, sto familiene overfor trusselen om fengsel. Dess flere fraværsdager, dess høyere mulkt å betale og flere fengselsdager å sone. Slik var regelen.

Kilde

Ta en titt på den digitale versjonen av protokollen. Prøv å regne om bøtenes størrelse til dagens kroneverdi.

Protokoll over ilagte bøter for skoleforsømmelse, Kautokeino 1918. Foto av kilde.Protokoll over idømte bøter for skoleforsømmelse 1918 

 

Om skoleprotokoller:

Skoleprotokoller skal fortelle barns historie fra 1800-tallet 

 

Protokollen

Historien har fiktive personnavn, men er bygd over opplysninger i Protokoll over ilagte bøter for skoleforsømmelse. Den viser bøter for ugyldig fravær fra skolen i Kautokeino for årene 1913–1941. Skolebarnets navn og fødselsdato er skrevet inn sammen med foreldrenes eller forsørgerens navn, størrelsen på boten og antallet subsidiære fengselsdager. Pennen er ført av Kautokeino skolestyre, antakelig formannen. Han har ikke notert forklaringer på fraværet i den typen protokoll. Tydeligvis har skoleautoritetene funnet ut at barnets fravær handlet om «å forsømme skolen», det vil si å utebli fra skolen uten å forklare det med sykdom eller uvær.

For skoleautoritetene fungerte denne typen protokoll som redskap for dokumentasjon av bøtelagte innbyggere og utfallet av sakene. Den skiller seg dermed litt fra skoleprotokollene.

Tabell basert på protokoll for skoleforsømmelse i Kautokeino. Viser kjønn og tilhørighet.   Her ser vi hvordan antallet idømte bøter varierte med år, kjønn og skolebarnas tilhørighet til reindriftsfamilier eller andre samiske familier, kalt «fastboende».

 

En pekepinn videre

Skolebarna og foreldrene/forsørgerne som er pålagt mulkt, tilhørte samiske familier med nomadisk reindrift, arktisk gårdsdrift, utmarksbruk og fangst som økonomisk og kulturell basis. Språket var nordsamisk, men de talte også noe finsk og norsk under mer ekstraordinære omstendigheter; med nyinnflyttet øvrighet, fremmede, eller med handelsreisende. Kautokeino heter egentlig Guovdageaidnu. Likt andre samiske samfunn hadde man i det utviklet et samisk kunnskapsunivers som grunnlag og livsnerve. Men i datidas skolesystem ble det samiske kunnskapsuniverset mest mulig usynliggjort og sjelden omformet til skolekunnskap.

I mulktprotokollen finnes noen små merknader notert. De viser at noen foreldre eller forsørgere ikke uten videre har akseptert å betale boten de er ilagt av skolestyret. Merknadene gir en pekepinn om at de samiske innbyggerne i kommunen visste å agere i kraft av å kjenne sine rettigheter som innbygger og borger i en rettsstat, i møtet med lokale skoleautoriteter og myndigheter. Protokollen inneholder altså et spor å forfølge hvis man vil granske det forholdet nærmere.

Skolebarn og lærere foran skolebygningen i Kistrand i Porsanger, Finnmark, ca 1901. Foto. Skolebarn og lærere foran skolebygningen i Kistrand, Porsanger.  

Lenker:

Samisk skolehistorie: Skolefravær i gamle dager 

Skoleprotokoller for omgangsskolen 

Tvang

«Takk for deres energiske arbeide! Vi to skal gjøre en norsk bygd af Kautokeino om vi får holde på!», (1) skrev skoledirektøren i Finnmark entusiastisk til skolestyrets formann i 1903. I kuliminasjonsfasen 1905–1950 av den etniske assimilasjonspolitikken i Norge, strammet myndighetene til tidligere lanserte tiltak for å fornorske samiske barn (2). Myndighetene iverksatte en større og mer langvarig og grundig innsats for å gjennomføre dem.

Mange samiske barn i Finnmark måtte bo på internat under skoleoppholdet. Familiene bodde i siidaer (reinbyer) og på småbrukerplasser langt fra skolestedet. Det ble dyrt og vanskelig å finne og bekoste innkvartering på skolestedet. Protokollen for skulkemulkt er skapt midt i fornorskningstida i Norge.

I den intensiverte fasen av tida med en etnisk assimilasjonspolitikk i Norge, drev skoleautoritetene den fram lokalt ved hjelp av blant annet dette lovhjemla tvangstiltaket kalt «mulkt for skoleforsømmelse». Det er protokollen et vitnesbyrd om. Den viser konkret hvilke barn, reinbyer og boplasser som var gjenstridige og unnlot å sende barna til internatet. I Kautokeinos skolehistorie beskrives slik bøtelegging som utbredt, med tradisjon tilbake til 1808. Sanksjonen har trolig vært alminnelig kjent blant folk og fungert som «en taus trussel» for å få foreldrene til å sende barna til skoleinternatet. Høye tall for skolemulkt i den perioden som protokollen omfatter, kan handle om familiers motstand mot å sende barna til skoleinternatet, eller motstand mot etnisk assimilering.

Kilder

(1) Brev datert 9. september 1903, gjengitt i Lydolf Lind Meløy (1980): Internatliv i Finnmark, Skolepolitikk 1900–1940, s.34
(2) Henry Minde: Fornorskinga av samene - hvorfor, hvordan og hvilke følger? i Gáldu čála. Tidsskrift for urfolks rettigheter. Nr.3/2005, side 7–12.

 

Relatert innhold