Fagstoff

Forklaringer til grammatikk til leksjon 6

Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Å handle klær.

1. Tidsrom

我们很久没有逛商场了。Wǒmen hěn jiǔ méi yǒu guàng shāngchǎng le.

Når man skal snakke om et tidsrom der noe IKKE har funnet sted, bruker man følgende struktur:

subjekt

tidsuttrykk

不 / 没(有)

verb(alfrase)

我们

很久

没有

逛商场

Wǒmen

hěn jiǔ

méi yǒu

guàng shāngchǎng

 

 

 

 

 «Vi har ikke shoppet på lenge.»

 

I denne strukturen må tidsuttrykket være en tidsperiode (generell, for eksempel 很久 hěn jiǔ – «lang tid» – eller spesifikk, for eksempel 两年 lǐang nián – «to år»), og verbalet må nektes av bù eller 没(有) méi (yǒu). Tilsvarende kan man også snakke om en gitt periode som noe har skjedd innenfor, for eksempel 我两年去了三次中国。 Wǒ liǎng nián qù le sān cì Zhōngguó. – «Jeg har vært i Kina tre ganger i løpet av to år.»

Dette må ikke forveksles med tilfellet der en tidsmengde kommer etter verbet og fungerer som komplement, der det da uttrykker en varighet eller hyppighet. Eksempel:

中文, 我学了两年。 Zhōngwén, wǒ xué le liǎng nián. / 我学了两年中文。 Wǒ xué le liǎng nián Zhōngwén. – «Jeg har studert kinesisk i to år.»  

中国, 我去过两次。 Zhōngguó, wǒ qùguo liǎng cì. / 我去过两次中国。 Wǒ qùguo liǎng cì Zhōngguó. – «Jeg har vært i Kina to ganger.»

2. 是…的 shì … de

我带到北京来的衣服都是去年买的。
Wǒ dàidào Běijīng lái de yīfu dōu shì qùnián mǎi de.
«Alle klærne jeg hadde med meg til Beijing, ble kjøpt i fjor.»

Kinesisk har flere ord som skrives med samme tegn, men som kan ha flere funksjoner og betydninger avhengig av kontekst. 是…的 shì … de-mønsteret er nok et eksempel på dette. Og selv om vi har lært både shì og de i ulike sammenhenger fra før, brukes 是…的-strukturen til et spesifikt formål og må ikke blandes sammen med de samme tegnene brukt i andre funksjoner. 是…的-strukturen brukes når man vil gi svar på spørsmål om når, hvor, hvordan, hvem, osv. med hensyn til en handling som allerede har funnet sted. Eksempler:

Svar

 

Spørsmål

我是昨天来的。
Wǒ shì zuótiān lái de.

 «Det var i går jeg kom.»

«Når var det du kom?»

 

 

 

他是在中国出生的
Tā shì zài Zhōngguó chūshēng de.

«Det var i Kina han ble født.»

«Hvor var det han ble født?»

 

 

 

他是坐飞机来的。
Tā shì zuò fēijī lái de.

«Det var med fly han kom.»

«Hvordan kom han seg hit?»

 

 

 

我是来找你的。
Wǒ shì lái zhǎo nǐ de.

«Det var for å finne deg jeg kom.»

«Hvorfor har du kommet?»

3. 不了 buliǎo

现在长胖了,好多衣服都穿不了了。
Xiànzài zhǎngpàng le, hǎo duō yīfu dōu chuānbuliǎo le.
«Nå har jeg lagt på meg, så det er mange klesplagg jeg ikke får på meg lenger.»

Formelen VERB + 不了 buliǎo brukes for å uttrykke at verbhandlingen i setningen ikke lar seg utføre. Det går igjen i uttrykk som 受不了 shòubuliǎo – «jeg orker ikke / takler ikke noe», som ofte kan brukes i syrlige utsagn. VERB + 不了 buliǎo kan også brukes spontant med et gitt verb. Eksempler:

去不了 qùbuliǎo / 来不了 láibuliǎo – «kan ikke dra/komme»

我做不了宫保鸡丁,因为没有鸡肉。
Wǒ zuòbuliǎo gōngbǎo jīdīng, yīnwèi méi yǒu jīròu.
«Jeg kan ikke lage kung pao-kylling fordi jeg har ikke kyllingkjøtt.»

这个字太难了,我写不了!
Zhè ge zì tài nán le, wǒ xiěbuliǎo!
«Dette tegnet er for vanskelig, jeg greier ikke å skrive det!»

4. Retningskomplementer

三楼都是衣服店,咱们上去看看吧。
Sān lóu dōu shì yīfudiàn, zánmen shàngqù kànkan ba.

Vi forklarte bruken av retningskomplementer i leksjon 4 og tar opp temaet igjen her. Retningskomplementer utgjør en viktig del av kinesisk grammatikk. De seks verbene i kolonnen til venstre uttrykker bevegelse i en gitt retning, mens lái og qù indikerer retning i forhold til den som snakker.

                                                              →retning i forhold til taler

↓bevegelse

lái

shàng – opp

上来 shànglái

上去 shàngqù

xià – ned

下来 xiàlái

下去 xiàqù

jìn – inn

进来 jìnlái

进去 jìnqù

chū – ut

出来 chūlái

出去 chūqù

huí – tilbake

回来 huílai

回去 huíqù

guò – på tvers

过来 guòlái

过去 guòqù

Eksempelsetningen over uttrykker dermed at de skal bevege seg oppover (og vekk fra det stedet de er på nå). Tilsvarende betyr for eksempel 进去 jìnqù «å gå inn i». qù kommer bakpå de to bevegelsesverbene shàng og jìn fordi det i begge tilfeller er snakk om forflytning vekk fra den som sier setningen. Hadde for eksempel person A stått øverst i en trapp eller inne i et rom og snakket til person B, ville person A heller ha sagt 上来 shànglái og 进来 jìnlái fordi forflytningen skjer mot person A, ikke vekk fra vedkommende.

5. 一点 yìdiǎn etter tilstandsverb

中国的服装比欧洲的小一点。
Zhōngguó de fúzhuāng bǐ Ōuzhōu de xiǎo yìdiǎn.
«Kinesiske klær er litt mindre enn europeiske.»

Tegnene 一点 forekommer sammen i flere funksjoner. I setningen over brukes uttrykket etter et tilstandsverb, i dette tilfellet xiǎo, med betydningen «litt mer tilstandsverb enn ...».

Sammenlign:
他比你高一点。 Tā bǐ wǒ gāo yìdiǎn. – «Han er litt høyere enn meg.»
这个比那个便宜一点。 Zhè ge bǐ nà ge piányi yìdiǎn. – «Denne er litt billigere enn den.»

6. Utelatelse av nomen

Når et nomen er kjent ut fra konteksten, er det ikke uvanlig å utelate det fra setningen for å unngå unødvendig repetisjon. I slike setninger er ofte fokuset på det modifiserende elementet, og de kan ikke sløyfes. Sammenlign:

-我想买几件T恤,还有几条裤子。 – «Jeg vil ha noen T-skjorter og noen bukser.»
-Wǒ xiǎng mǎi jǐ jiàn T-xù, hái yǒu jǐ tiáo kùzi.

-好,你想要什么颜色的?– «OK, hvilken farge (på T-skjortene/buksene) vil du ha?»
-Hǎo, nǐ xiǎngyào shénme yánsè de?

-你穿几码? – «Hvilken størrelse (bukse) bruker du?»
-Nǐ chuān jǐ mǎ?

-我穿中号,– «Jeg bruker medium,
-Wǒ chuān zhōnghào,

不过中国的服装比欧洲的小一点, – men klær i Kina er litt mindre enn (...) i Europa.»
búguo Zhōngguó de fúzhuāng bǐ Ōuzhōu de xiǎo yìdiǎn,

我先试一条大号的吧。 – «Jeg prøver først en (...) i L.»
Wǒ xiān shì yì tiáo dàhào de ba.

Se også punkt 3 i grammatikkforklaringene til leksjon 1 om utelatte nomen.

7. 就…吧 jiù … ba

这条很合适,颜色也漂亮,就要这条吧。
Zhè tiáo hěn héshì, yánsè yě piàoliang, jiù yào zhè tiáo ba.
Denne passer godt, fargen er også fin, jeg tar denne.

就...(吧) jiù … (ba) kan brukes til å uttrykke at man går for en gitt ting eller har bestemt seg for «nettopp denne/dette». Eksempler:

-你想去哪家餐厅?Nǐ xiǎng qù nǎ jiā cāntīng? – «Hvilken restaurant vil du dra til?»
-就那家美国餐厅吧。 Jiù nà jiā Měiguó cāntīng ba. – «La oss gå for den amerikanske restauranten.»

-你要哪个苹果? Nǐ yào nǎ ge píngguǒ? – «Hvilket eple vil du ha?»
-就那个大一点的。 Jiù yào nà ge dà yìdiǎn de. – «(Jeg) tar det litt store der.»

-你要什么颜色的? Nǐ yào shénme yánsè de? – «Hvilken farge (på buksene) vil du ha?»
-就这条黑色的吧。 Jiù zhè tiáo hēisè de ba. – «(Jeg) tar det svarte paret her.»

8. 另一边 lìng yìbiān

柜台旁边都是T恤,不过那边的都是黑色跟白色的。另一边有别的颜色。
Guìtái pángbiān dōu shì T-xù, búguò nàbiān de dōu shì hēisè gēn báisè de, lìng yìbiān yǒu biéde yánsè.
«Ved siden av kassen er det bare T-skjorter, men de er alle i svart eller hvitt, på den andre siden (av butikken) finnes det andre farger.»

另一边 lìng yìbiān / 另一面 lìng yímiàn betyr «den andre siden». Tallet «ett» trenger ikke forstås i kvantitativ forstand her, men er likevel nødvendig å ha med i uttrykket.

9. 虽然…可是… suīrán … kěshì ...

这件T恤虽然图案挺好看的,大小也合适,可是就是颜色不好。
Zhè jiàn T-xù suīrán tú’àn tǐng hǎokàn de, dàxiǎo yě héshì, kěshì jiùshì yánsè bù hǎo.
«Selv om mønsteret på denne T-skjorta er ganske fint og størrelsen er passelig, så er ikke fargen noe fin.»

虽然…可是… suīrán … kěshì ... er et fast setningsmønster som betyr «selv om A, så B». Dette er vanligvis et veldig intuitivt mønster som er enkelt å ta i bruk når man vil komme med «selv om ..., så ...»-utsagn. Det viktige er å huske på at andre leddsetning MÅ innledes med 可是 kěshì eller 但是 dànshì («men») på kinesisk, noe som ikke er nødvendig på norsk (der vi i stedet ville ha brukt «så»):

他虽然很帅,可是没有钱。
Tā suīrán hěn shuài, kěshì méi yǒu qián.
«Selv om han er kjekk, (så) har han ikke penger.»

*他虽然很帅,没有钱 Tā suīrán hěn shuài, méi yǒu qián er derfor feil på kinesisk.

10. Rabatt

现在短裤打折,打八折。两条裤子,两件T恤,一条短裤,一共七百三十块,短裤打折,打完折就五百七十元。
Xiànzài duǎnkù dǎzhé, dǎ bā zhé. Liǎng tiáo kùzi, liǎng jiàn T-xù, yì tiáo duǎnkù, yígòng qībǎi sānshí kuài, duǎnkù dǎ bā zhé, dǎwán zhé yígòng shì wǔbǎi qīshí yuán.
«Det er rabatt på shortser nå, 20 % rabatt. To bukser, to T-skjorter og en shorts, det blir 730 yuan til sammen. Det er rabatt på shortsen, etter å ha trukket fra rabatten blir det 570 yuan til sammen.»

Prisrabatter i prosent uttrykkes litt annerledes på kinesisk enn på norsk. På norsk oppgir vi en prosentandel som skal trekkes fra originalprisen, for eksempel 10 % avslag på en vare til 100 kroner. Ny rabattpris blir da 90 kroner. På kinesisk ville man sagt at rabattprisen er 90 % av originalprisen, nærmere bestemt 9/10 av originalprisen. Antall tiendedeler av originalprisen etterfølges av ordet zhé, ofte med verbet dǎ foran. Eksempler:

这条裤子现在打八折。Zhè tiáo kùzi xiànzài dǎ bā zhé. – «Denne buksen fås nå til tjue prosent rabatt.»

六折! Liù zhé! – «40 % avslag!»