Fagstoff

Mediestrukturen i Norge

Publisert: 30.11.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Skjermer, bokser og personer som danner en struktur. Illustrasjon.    

Mediestrukturen i et land er et resultat av politiske beslutninger. I norsk mediepolitikk er det sterke tradisjoner for å støtte opp under et bredt mediemangfold. Hensikten er å sikre at ulike grupper i befolkningen blir hørt, og at det finnes kanaler for formidling av norsk kultur.

I praksis handler mediestruktur om hvilke medier som fins, hvor mange ulike aviser, radio- og TV-kanaler som er tilgjengelig for en befolkning, og hvor stor variasjonen det er i innhold. Det handler også om hvem som eier mediene.

Mediemangfold

Idealet for et land med et demokratisk styresett er i å ha mediemangfold. Det vil si at nyheter blir dekket fra ulike perspektiver slik at ulike samfunnsgrupper får dekket sine informasjonsbehov. Det handler også om at ulike grupper i samfunnet har tilgang til kanaler som angår dem, der det også er naturlig for dem å uttrykke seg. Mediemangfold i et demokrati bidrar til å sikre ytringsfrihet. Med et mangfold av kanaler får ulike grupperinger i samfunnet mulighet til å uttrykke seg og få representert sine synspunkter og utfordringer.

Mediepolitikk

Politikere som jobber med spørsmål som berører mediesektoren, er oppmerksomme på betydningen av et mediemangfold. Politiske virkemidler som blir brukt, er blant annet økonomisk støtte, lover for medieeierskap og prinsippet om at mediene skal ha full redaksjonell frihet (selvregulering). I Norge har vi et medietilsyn som passer på at lover og regler og mediepolitiske beslutninger blir fulgt opp.

Unges mediebruk og mediemangfold

Unge mennesker går ofte foran når det gjelder å ta nye medier i bruk, eller i å bruke eksisterende medier på en ny måte. Når mediebruken endrer seg, påvirker det rollene som avsendere og mottakere, måten innholdet blir distribuert på, og måten mediehusene kan tjene penger på. En endret mediebruk krever derfor nye politiske løsninger som sikrer mediemangfold og ytringsfrihet.

Hva skjer for eksempel med NRK-lisensen når unge nå ser TV på brett og mobil, og ikke på et TV-apparat? Tradisjonelt sett har NRK-lisensen vært knyttet til TV-apparatet. Nye medievaner betyr kanskje at reglene for lisensbetaling må endres, eller at NRK må få de pengene de trenger, via statsbudsjettet? 

Sammenhengen mellom medievaner, medieøkonomi og mediepolitiske virkemidler er sentrale problemstillinger i diskusjonen om mediestrukturen i Norge.

 

Relatert innhold

Generelt