Fagstoff

Mediene i samfunnet

Publisert: 01.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Nettverk på sosiale medier. Illustrasjon.  

Ytringsfrihet er en forutsetning dersom vi skal kunne søke sannhet og ha et demokrati der hver enkelt av oss skal være i stand til å gjøre seg opp egne meninger. Bare tenk deg hvordan det hadde vært å velge representanter til Stortinget uten informasjon om hva de som stilte til valg, mente om ulike saker.

Noen ganger gjør både politikere og domstoler feil, enten fordi de ikke vet bedre, eller fordi de rett og slett ikke har så gode hensikter som vi alle skulle håpe. Da er det mediene som skal rette et kritisk søkelys mot stortingspolitikerne, regjeringsmedlemmene, domstolene og andre som har makt og myndighet i landet vårt, inklusiv mediene selv.

Mediene er en arena for samfunnsdebatt der alle borgere bør ha mulighet til å komme til orde. Ifølge Vær Varsom-plakaten har pressen et spesielt ansvar for å sørge for å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og private foretak.

Norske massemedier er eid og finansiert av både offentlige og private aktører. Norsk mediestruktur gjenspeiler derfor den blandingsøkonomien hele det norske samfunnet er tuftet på. De politiske partiene er uenige om i hvor stor grad og på hvilken måte offentlige myndigheter skal gripe inn for å sikre et mangfold av medier i landet vårt.

Vi lever i et samfunn som gjerne kalles kommuniksjonssamfunnet, informasjonssamfunnet eller kunnskapssamfunnet. På samme måte som moderne teknologi preger måten vi samhandler på i dag, ble fortidens kultur og kulturelle uttrykk preget av måten folk kommuniserte på da.

I dag kan vi hente informasjon fra hele verden rett inn i stua, uansett hvor vi bor. Slik var det ikke før, selv ikke da foreldrene dine var på din alder. En spennende tilnærming til mediehistorie kan derfor være å snakke med foreldre, besteforeldre eller andre voksne om hvordan verden var da de var unge.