Fagstoff

Fortelleteknikker i skriftlig arbeid

Publisert: 07.12.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Bilde. Skrive med penn og på datamaskin.  

Medietekster kan være beskrivende, argumenterende eller fortellende. Det er avhengig av hvilket formål teksten har. Men alle tekster bør være tilpasset den kanalen teksten skal formidles gjennom, og den målgruppa den primært er skrevet for.

Hver tekstsjanger har sin egen verktøykasse med fortelleteknikker og språklige virkemidler. En journalist og en medarbeider i reklamebransjen jobber med tekst på ulik måte.

En fortelling kan være oppdiktet (fiksjon) eller handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd (fakta). Fortelleren er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender, fra bestemte synsvinkler.

Fortelleren kan være usynlig, eller til stede som en tydelig stemme i fortellingen. En nyhetsartikkel er en objektiv tekst der fortelleren er usynlig. Men i et kåseri eller en kommentar er fortellerstemmen tydelig til stede. Slike tekster kaller vi derfor subjektive.

Hva er formålet med teksten?

Hvilken fortelleteknikk en skribent bruker, er avhengig av hva formålet med teksten er, og hvilken kanal den skal distribueres gjennom.

  • Et appellativt medieuttrykk har primært som formål å overbevise oss om noe.
  • Et ekspressivt medieuttrykk har primært som formål å vekke følelser og/eller uttrykke meninger.
  • Et informativt medieuttrykk har primært som formål å formidle informasjon.

En nyhetsmelding er en informativ tekst som er basert på fakta. Men en nyhetsmelding på radio er utformet litt forskjellig fra en tilsvarende nyhetsmelding i en avis. Avismeldingen kan vi lese om igjen så mange ganger vi vil, mens meldinger på radio bør være så enkelt og klart formulert at alle der og da oppfatter hva det dreier seg om.

reklameplakat for norsk øl. I denne reklamen oppstår fortellingen i samspillet mellom tekst og visuelle elementer. Men denne reklamen hadde nok ikke vært lovlig i Norge i dag.  Reklamens hensikt er å overbevise oss om noe. En reklame i en avis eller på en plakat må være utformet slik at den umiddelbart fanger oppmerksomheten vår. Den skriftlige teksten i en reklame opptrer gjerne sammen med ett eller flere visuelle elementer. Reklametekster er derfor gjerne korte og fyndige. Reklamer kan spille på fiktive historier som vi kan identifisere oss med, eller de kan være rent faktabaserte.

I et debattinnlegg eller en kommentar ønsker skribenten å gi uttrykk for egne meninger. Forfatteren presenterer ett eller flere synspunkter og underbygger disse med argumenter og eksempler. Slike tekster kan være saklige, men også preget av sterke følelser. I ekspressive tekster er forfatteren gjerne synlig og henvender seg direkte til leseren eller lytteren.

Hvem forteller du for?

En barnebok er skrevet på en annen måte enn en bok som henvender seg til voksne. Når Aftenposten Junior eller NRK Super presenterer saker i nyhetsbildet, bruker de enkle setninger og ord og uttrykk som barn kan forstå. Tenåringer som ser TV-serien Skam, er godt kjent med ord som «hooke» og «ditche». Bruk av slike ord er et signal om at serien er rettet mot ungdom og handler om deres liv. Men slike ungdommelige uttrykk kan være nærmest uforståelige for folk over 50.

Før du begynner å skrive, må du derfor tenke nøye gjennom hvem du skriver for, og hvordan du kan forme teksten din slik at den kommuniserer med mottakerne.

Oppbygging av teksten

De fleste fortellinger har en begynnelse, en hoveddel og en slutt. Noen fortellinger er kronologiske. Da fortelles alt i den rekkefølgen det skjer. Men fortellingen kan også bevege seg fram og tilbake i tid.

En god fortelling er utformet slik at den trigger mottakeren til å videreføre fortellingen i eget hode. En god tekst trenger derfor ikke å si alt. Det er spesielt viktig å huske på når du jobber med reklame.

Titler og ingresser

En avistekst består gjerne av en tittel, en ingress og en brødtekst. Brødteksten kan være delt i avsnitt med egne mellomtitler. I en nyhetsartikkel gir tittelen og ingressen leserne en oversikt over hva saken handler om. Bilder og måten bildeteksten er utformet på, understreker ofte vinklingen i saken. Mange leser bare titler, ingresser og bildetekster når de blar gjennom avisa eller skroller gjennom nettavisa.

Eksempel på nyhetsartikkel i Aftenpostens nettavis 16. november 2016

 

Tittel: IEA varsler dramatiske oljekutt hvis Paris-målet holdes

 

Ingress: Tre av fire biler er elektriske, og hvert tredje oljefat er kuttet bort i 2040. Slik mener IEA verden kan holde oppvarmingen til «godt under» to grader.

 

Bildetekst: Gullalderen for gass vil være over innen 2040, dersom vi skal nå Paris-målene, sier IEA. Her fra Sleipner, hvor Statoil har utvunnet gass og lagret CO2 i bakken i 20 år.

 

I subjektive tekster som kommentarer og blogger, utformes titler og ingresser på en annen måte.

Eksempel på mediekommentar

Sven Egil Omdal er fast gjesteskribent i en rekke norske aviser, også hos NDLA. I november 2016 skrev han en mediekommentar om konsekvensene av at Facebook sensurerer innlegg som er redaksjonelt godkjent for publisering i andre medier: Her er ingen kjære Mark! 

 

Tittel: Her er ingen kjære Mark!

 

Ingress: Tenk hvor enkel verden ville vært om Facebook bare snakket norsk.

Tittelen er formet som et ordspill, der utgangspunktet er både frasen «her er ingen kjære mor» og tittelen på Aftenpostens forsideoppslag 9. september 2016 «Dear Mark Zuckerberg».

Ingressen har form som en punchline, en enkel setning med et humoristisk og overraskende poeng. Hensikten er å få leseren til å ta et skritt til side og tenke seg litt om før de leser saken. Problemstillingen ser kanskje annerledes ut fra et annet ståsted enn det typiske norske?