Fagstoff

Statens ansvar

Publisert: 29.11.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Fysisk eller somatisk helse sier noe om hvor frisk kroppen er. Somatisk betyr kroppslig, og helse er en betegnelse på sunnhet.

Psykisk helse har med sjelen å gjøre og beskriver den mentale tilstanden hos pasienten - til forskjell fra fysisk helse som beskriver den kroppslige helsetilstanden.

 

Helsenorge.no 

Riksløven på Løvebakken foran Stortinget. Foto.

Staten har et overordnet ansvar for helsepolitikken i landet. Stortinget og regjeringen fatter vedtak om lover og forskrifter, mens Helse- og omsorgsdepartementet skal sørge for at vedtakene blir satt ut i livet. Helsetilsynet fører tilsyn med alle helsetjenestene i hele landet og har kontorer i hvert fylke.

I tillegg til at staten har ansvaret for helsepolitikken og for den overordnede organiseringa av helsesektoren, har staten også direkte ansvar for deler av tjenestetilbudet.

Staten har blant annet ansvar for:

Huskelappen

Helseforetakene:

  • Helse Nord
  • Helse Midt-Norge,
  • Helse Vest
  • Helse Sør-Øst

Fritt sykehusvalg

I Norge har du rett til å velge hvilket sykehus du ønsker å bli behandlet på. Retten gjelder alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak.
Det betyr at du som pasient kan velge å bli behandlet ved et annet sykehus fordi ventetiden der er kortere. Du kan ikke velge mer spesialisert behandling enn det du er henvist for.

Retten til fritt sykehusvalg er hjemlet i pasientrettighetsloven §2-4. Det er Helsedirektoratet som har det overordnede ansvaret for tjenesten.
Sykehuskorridor. Foto.Sykehuskorridor  

Rikshospitalet i Oslo. Foto.

Sykehusene i Norge er et statlig ansvar og tilhører den delen av helsetjenesten som kalles spesialisthelsetjenesten.

Sykehusdriften er regulert gjennom spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. De offentlige sykehusene er organisert i ulike helseforetak som styres av de fire regionale helseforetakene. Det finnes også noen få private sykehus, og de fleste samarbeider med staten.

Tidligere var det vanligere å skille mellom somatiske sykehus, som hovedsakelig behandler kroppslige sykdommer, og psykiatriske sykehus, som behandler psykiske lidelser. I dag inngår psykiatriske avdelinger ofte som en del av det totale sykehustilbudet.

Sykehusenes funksjon

Sykehusene tilbyr befolkningen spesiell behandling og undersøkelse som ikke kan gjøres på legekontoret. Folk oppsøker vanligvis sykehuset fordi de har blitt henvist dit av fastlegen. På sykehuset får pasientene utredning av sin plage eller sykdom og videre medisinsk oppfølging og behandling. De som trenger det, får opphold og omsorg på sykehuset. Mennesker som har behov for medisinsk nødhjelp, kommer på akuttmottaket med ambulanse. Sykehusene driver også med forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende.

Organisasjon

Et sykehus er en stor institusjon som organiseres i administrative avdelinger eller stabsenheter, som tar seg av administrasjon, økonomi og media, og i klinikker med medisinske oppgaver. Hver avdeling og klinikk har en ansvarlig leder. Klinikkene deles inn etter medisinske fagområder (øre-nese-hals, kirurgi, akuttmedisin) og består av underliggende avdelinger og enheter. Fødeavdelingen og gynekologisk avdeling finner du for eksempel under kvinneklinikken. Noen avdelinger har egne sengeposter hvor pasienter tas imot til døgnopphold med innleggelse. Andre har poliklinikker, som i motsetning til sengeposter, behandler pasientene uten å legge dem inn. Det er vanlig at sykehusavdelingene har begge deler.

Arbeidsfordeling

På sykehuset arbeider helsesekretærer, helsefagarbeidere, leger, sykepleiere, fysioterapeuter, radiografer, bioingeniører, psykologer og annet helsepersonell. Men på grunn av institusjonens omfattende og kompliserte struktur og oppbygning er det ikke uvanlig med økonomer, ingeniører og informasjonsarbeidere blant de ansatte. Den døgnkontinuerlige driften av sykehuset avhenger av at mange forskjellige yrker og enheter arbeider godt sammen. Helsesekretærer tar imot og registrerer pasienten, sykepleieren sørger for pleie, legen diagnostiserer og behandler, mens bioingeniøren finner for eksempel svar på blodprøver på sykehuslaboratoriet. Renholdspersonell sørger for at hygienen på sykehuset ivaretas, mens portørene transporterer pasienten til og fra ulike avdelinger.

Huskelappen

Psykiske lidelser er den vanligste diagnosen som stilles hos fastlegen. I 2008 ble det registrert 1 485 000 oppholdsdøgn fordelt på 4 880 døgnplasser i psykisk helsevern for voksne og for barn og unge i Norge.

 

De fleste innleggelser på psykiatriske sykehus er frivillige. Enten så ønsker du det selv, eller så har din fastlege søkt om innleggelse for deg. Da kan du fritt forlate sykehuset når du måtte ønske det.

Veum psykiatriske sykehus i Fredrikstad. Foto.

Psykiatriske sykehus spesialiserer seg på psykiske lidelser og tilhører spesialisthelsetjenesten. Her kan pasienter med behov for psykisk hjelp få undersøkelse, behandling og opphold med sengeplass. Psykiatriske sykehus tilbyr også dagopphold og poliklinisk behandling. I tillegg til sykehusene finnes det distriktspsykiatriske sentre som samarbeider med kommunehelsetjenesten.

Et distriktspsykiatrisk senter er en faglig selvstendig enhet som har ansvar for en stor del av de allmennpsykiatriske tjenestene innenfor et geografisk område. Senteret skal ha poliklinikk, dagtilbud og døgntilbud under en felles faglig ledelse.

Psykiatriske sykehusavdelinger eller psykiatriske sykehus gir behandlingstilbud som krever høyere bemanning og/eller spesialkompetanse enn det distriktspsykiatriske sentre klarer å tilby. Disse sykehusfunksjonene er:

  • Akuttfunksjon med plikt til å gi øyeblikkelig hjelp
  • Oppfølgende behandling i døgnavdeling, særlig for tvangsinnlagte pasienter og eventuelt i lukket avdeling for personer som har voldelig atferd og en alvorlig psykisk lidelse.
  • Behandling i sikkerhetsavdeling

Ulike spesialavdelinger

Sykehuset er ofte delt inn i avdelinger eller poster, som spesialiserer seg innen ulike psykiske lidelser. Helsefagarbeidere, helsesekretærer, psykiatere, psykologer, psykiatriske sykepleiere og vernepleiere arbeider på de ulike postene.

Akuttposter tar imot mennesker med alvorlige sinnslidelser til korttidsopphold ved kriser. En stor andel av innleggelsene skjer som øyeblikkelig hjelp eller som tvangsinnleggelser. På intermediærposter er pasientene innlagt for noen uker eller måneder. Rehabiliteringsposter driver langtidsbehandling og rehabilitering. Alderspsykiatrisk avdeling tar imot eldre pasienter til utredning og planlegging av videre oppfølging. Sikkerhetsavdelinger er for særlig vanskelige eller farlige sinnslidende.

Huskelappen

Spesialisthelsetjenesten:

  • somatiske sykehus
  • psykiatriske sykehus
  • rusbehandling
  • ambulansetjenesten
Det er vanligvis fastlegen som henviser pasienten til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Døren inn til Medisinsk poliklinikk. Foto.

Spesialisthelsetjenesten består i korte trekk av somatiske sykehus, psykisk helsevern og rusbehandling. Den statlige helsetjenesten drives med hjemmel i lov om spesialhelsetjenesten og organiseres gjennom regionale helseforetak.

Det jobber flest sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Det gjennomføres i overkant av over 7 millioner konsultasjoner på de ulike poliklinikkene. De regionale helseforetakene har ansvar for at midlene brukes i samsvar med de mål, rammer og prioriteringer som er gitt av helsemyndighetene.

Spesialiserte tjenester

Spesialisthelsetjenesten gir behandling og undersøkelse som ikke kan gjøres på legekontoret, og den kan deles inn i tre tjenesteområder. Det somatiske området omfatter sykehus, legespesialister, laboratorie- og røntgenvirksomhet, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner og noen mindre institusjoner. Behandlingen mot somatiske (kroppslige) plager gis enten ved innleggelse eller poliklinisk (uten innleggelse).

Psykisk helsevern omfatter først og fremst behandlingstilbud for pasienter med psykiske lidelser i distriktspsykiatriske sentra. Men man kan også få behandling i sykehusavdelinger og i psykiatriske sykehus, samt hos privatpraktiserende spesialister.

Behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere gis hovedsakelig i private institusjoner der det offentlige betaler kostnadene. Henvisning av pasienter med rusproblemer til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk kan komme fra sosialtjenesten, barnevernet, leger eller annet helsepersonell.

Ambulansetjenesten hører også til spesialisthelsetjenesten og er underlagt de regionale helseforetakene.

Henvisning fra fastlegen

Spesialisthelsetjenesten skal diagnostisere, behandle og følge opp pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Dersom en pasient har fysiske eller psykiske tilstander som krever spesiell behandling, blir han eller hun som regel henvist fra en fastlege i primærhelsetjenesten.

Spesialistjenesten i dag

Noen sentrale trekk ved dagens spesialisthelsetjeneste er:

  • Økende aktivitet betyr at stadig flere får behandling.
  • Tilbudet bedres stadig ved bedre medisiner og teknologi.
  • Flertallet av pasientene behandles poliklinisk.
  • Innlagte pasienter har kortere sykehusopphold.
  • Flere og flere arbeider i spesialisthelsetjenesten.
  • Private sykehus utgjør en svært liten andel av det samlete tilbudet.

Huskelappen

Hovedoppgavene utført av hjelpere og ambulansepersonell gjennom hele «redningsprosessen»:

  • Oppdagelse av ulykke
  • Rapportering til ambulansetjenesten
  • Utrykning
  • Behandling på ulykkesstedet
  • Behandling under transport
  • Overføring til endelig behandling

Star of life.ilustrasjonDe seks takkene i stjernen Star of life symboliserer hovedoppgavene som hjelpere og ambulansepersonell utfører i redningsprosessen. 

Ambulanse og luftambulanse av typen EC 135. Foto.

Ambulansetjenesten omfatter bakke-, luft- og sjøfartøy med personell og utstyr tilpasset transport av syke og skadede samt akuttmedisinsk behandling (medisinsk nødhjelp) før og under transport til sykehus.

Tjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og er underlagt de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene kan også legge ut driften til private foretak. Ambulansetjenesten samarbeider tett med akuttmottaket på sykehuset.

Hovedfunksjonen til ambulansene er beredskap for utrykning til pasienter som trenger medisinsk nødhjelp utenfor sykehuset. Utrykningskjøretøyene koordineres av en AMK-sentral (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) som kan kontaktes på nødnummeret 113 ved behov for øyeblikkelig nødhjelp. Ambulansetjenesten spiller derfor en viktig rolle ved store ulykker og katastrofer.

Det vanligste transportmiddelet som brukes til utrykning, er bil med ambulansepersonell og medisinsk utstyr. I de alvorlige tilfellene, der det er avgjørende med både rask behandling og transport til sykehus, benyttes legebemannede helikoptre.

Ambulansepersonell gir akutt og livreddende behandling til syke og skadde personer og sørger for profesjonell transport til og fra ulike behandlingssteder. Som ambulansearbeider på utrykning møter du ofte pasienter med akutt sykdom eller skade. Du lærer å bruke avansert medisinsk utstyr og får mye kunnskap om medisin og helse. Du lærer å håndtere stress og å arbeide selvstendig og nøyaktig i kaotiske situasjoner. Din oppgave er å få oversikt når du ankommer skadestedet, yte medisinsk nødhjelp ved behov og bringe pasienten inn til behandling på akuttmottaket. Den jobben du gjør, kan utgjøre forskjellen mellom liv og død når noen er alvorlig skadet.

Ambulansearbeidere har også mindre dramatiske arbeidsoppgaver, som å frakte pasienter til og fra undersøkelse/behandling ved helseinstitusjon eller hos lege. Mye av arbeidet består av kontakt med mennesker. Ambulansearbeidere er autorisert helsepersonell og kan jobbe i helseforetak, kommuner og private organisasjoner og bedrifter.

 

Helseregioner i Norge. Kart.Helse-Norge er delt i fire regionale helseforetak (RHF)

 

 

Helsefagarbeidere som holder et skilt hvor det står kompetanse.Tegning. Foto.Kompetanse og profesjonalitet 

Regionale helseforetak

Staten har delt dette ansvaret geografisk i fire regionale helseforetak (RHF):

  • Helse Nord
    (Nordland, Troms og Finnmark)
  • Helse Midt-Norge
    (Sør- og Nord-Trøndelag)
  • Helse Vest
    (Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland)
  • Helse Sør-Øst
    (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.)

I tillegg til å drive sykehusene har de regionale helseforetakene oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De fire regionale helseforetakene er eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet.

Får du jobb i statlige fortak?

I de statlige foretak arbeider det personer med ulik kompetanse. Her skal vi se på hvilke jobbmuligheter du har etter å ha fullført videregående opplæring med helse- og oppvekstfag.

  • Helsefagarbeideren kan arbeide både i sykehus og innenfor rusmiddelomsorgen, selv om ingen av områdene har mange stillinger for helsefagarbeideren.
  • Ambulansearbeideren arbeider innenfor ambulansetjenesten.
  • Ortopediteknikeren kan arbeide i ortopediske verksteder knyttet til helseforetakene.
  • Helsesekretærer kan arbeide på sykehus.
  • Barne- og ungdomsarbeideren kan i noen tilfeller arbeide innen rusmiddelomsorgen. Det er begrenset antall jobber for denne yrkesgruppen i helsesektoren.
Oppgaver

Generelt

Relatert innhold

Faglig