Fagstoff

Aviser og opplag

Publisert: 12.10.2016, Oppdatert: 07.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Aviser og nettbrett  

Du vet kanskje at lokalavisene har en sterk stilling i Norge. Men hvorfor har de det? Og hva skjer med opplagstallene for avisene?

Norge er et av de landene i verden der det leses mest aviser. Vi er også det landet i verden som har flest aviser i forhold til folketallet. I 2015 kom det ut hele 228 aviser i Norge, og avisene ble utgitt på hele 187 ulike steder. Denne spredningen over hele landet er et viktig kjennetegn ved den norske avisstrukturen. Det at så mange leser aviser, har en verdi for fellesskapet, fordi det gir informerte borgere. Og informerte borgere tar bedre valg i hverdagen. Så langt er det lite som tyder på en massedød av papiraviser.

De viktigste avistypene er:

  • løssalgsaviser – VG og Dagbladet (2 aviser) 
  • storbyaviser – Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad (4 aviser) 
  • riksspredte meningsaviser – eks. Klassekampen, Dagens Næringsliv (8 aviser)
  • lokale dagsaviser (53 aviser) 
  • lokale 2–3-dagsaviser (77 aviser) 
  • lokale ukeaviser (71 aviser) 
  • nasjonale fådagsaviser – eks. Morgenbladet, Dag og Tid (8 aviser)  

Lokalavisene har en sterk posisjon i lokalsamfunnet. Det ser vi ikke minst i Hordaland som har hele 27 lokalaviser, Nordland med 21 lokalaviser og Møre og Romsdal med 20 lokalaviser. Denne sterke, lokale mediesituasjonen er unik for Norge i et internasjonalt perspektiv.

Avistyper og antall aviser i 2015

 

Nettaviser

I 2015 hadde 191 aviser (83 %) egne nyheter på Internett. 208 aviser hadde digitalt abonnement, og et flertall av avisene hadde innført en betalingsordning for nettsidene sine. Avisene satser med andre ord digitalt.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for